Dyrene har vært mat, arbeidskraft og venner for oss mennesker i tusener av år. Synet på dyr, hvem de er og hvordan de skal behandles, har opptatt oss like lenge. Forholdet til dyr har i noen kulturer vært preget av fellesskapsfølelse og respekt, mens andre har fokusert på dyrenes nytteverdi.
Måten vi holder dyr på har også endret seg i takt med utvikling av teknologi og velstand. Husdyrene blir stadig mer produktive og miljøet de holdes i blir stadig mer regulert. Mens dyrevern tidligere handlet om å beskytte dyr mot fysisk mishandling, er man i dag også opptatt av å sikre dyrene i vår varetekt en akseptabel velferd. Den engelske Brambellkommisjonen utredet begrepet dyrevelferd i 1965, og oppsummerte den ideelle velferd for husdyr i form av de fem friheter:
- Frihet fra sult, tørste og feilernæring- ved at dyra har fri tilgang på friskt vann og en diett som opprettholder god helse og trivsel.
- Frihet fra fysisk ubehag - ved at dyra holdes i egnet levemiljø med komfortabel liggeplass og ly for vær og vind.
- Frihet fra smerte, sjukdom og skade - ved forebygging, rask diagnostisering og behandling.
- Frihet til å utøve normal atferd - ved at dyra får nok plass i egnede driftssystemer og samvær med dyr av samme art.
- Frihet fra frykt og stress - ved at dyra holdes og behandles på en slik måte at de unngår vedvarende frykt og stress.
Kommisjonen slo fast at de to første punktene stort sett er oppfylt i moderne husdyrhold, mens friheten til å utøve normal atferd er dårligst ivaretatt. ”De fem friheter” har påvirket utviklingen av regelverk for hold av husdyr i hele verden, spesielt i EU-landene og også i Norge.