Krav til fôr

Publisert 15.01.2013     Sist endret 20.08.2018

Kravene til fôr kan sammenfattes som følger: 

  • Fôr skal være trygt og ikke ha noen direkte skadelig innvirkning på miljøet eller på dyrs velferd .
  • Fôret skal være sunt, ekte, uforfalsket, egnet til formålet og av god handelskvalitet
  • Fôret skal være merket, pakket og presentert i samsvar med kravene i fôrregelverket
  • Merking og presentasjon av fôr skal ikke villede brukeren
  • Fôret skal overholde bestemmelser om urenheter og kjemiske bestanddeler

For å oppnå disse målene er det utarbeidet utfyllende regler på fôrområdet.  Dette dokumentet gir en oversikt over de materielle kravene som er knyttet til fôr, både fôrmidler, tilsetningsstoffer og fôrblandinger og hvor reglene finnes.

For enkelte produkter kan man ikke alltid vite om produktet er beregnet til fôr. For eksempel kan mineraler benyttes som tekniske produkter, fôr og næringsmiddel, og restråstoffer fra næringsmiddelvirksomheter kan benyttes både til næringsmiddel og fôr og også til andre formål.  Fra det bestemt at materialet skal benyttes som fôr, vil bestemmelsene i fôrregelverket gjelde.

Fôrmidler

I prinsippet kan alle produkter av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse brukes til fôr. Men regelverket begrenser bruken av visse fôrmidler til visse dyr. 

Dyr kan være smittet og inneholde smittestoffer som kan overføres til andre dyr.  Overføring av smitte kan skje ved at dyr spiser materiale fra dyr som inneholder smittestoffer.  Regelverket fastsetter flere barrierer som skal hindre slik smitte.

Regelverket om overførbare spongiforme encefalopatier (TSE-protein til fôr) har som formål å forebygge, kontrollere og utrydde TSE. TSE-forordningen  (Artikkel 7 og vedlegg IV) har bestemmelser om hvilke animalske proteiner som er forbudt å benytte til fôr og hvilke animalske protein som kan benyttes og til hvilke dyreslag. Dette regelverket får også betydning for virksomheter som produserer fôr til flere dyreslag i samme anlegg.

Forskrift om animalske biprodukter har bestemmelser om hvilke typer animalsk materiale som kan benyttes til fôring av hvilke dyr, og hvordan dette animalske materialet må være behandlet før det kan benyttes til fôr. Biproduktregelverket har som formål å hindre smittespredning. Et av tiltakene er å kategorisere materialet etter risiko (kategori 1-3, der kategori 1 innebærer den høyeste risiko). Alt animalsk materiale som skal benyttes til fôring av matproduserende dyr må være av kategori 3, samtidig er det ikke tillatt å benytte hvilket som helst kategori 3 materiale til fôring, f.eks. materiale fra selvdøde dyr, fettvev som er fjernet fra dyr før post mortem kontroll samt kjøkken- og matavfall. Et annet punkt som begrenser bruken til fôr er kannibalismeforbudet, dvs forbudet mot å fôre en art med bearbeidet animalsk protein (PAP) fra samme art. Dette betyr f.eks. at det ikke er tillatt å benytte blodmel av svin i fôr til svin., men at blodprodukter fra svin kan benyttes fordi blodprodukter ikke er definert som  bearbeidet animalsk protein. Det er unntak  for fiskemel av villfanget fisk til oppdrettsfisk av samme art. Kravene til behandlingsmetode før animalsk materiale kan benyttes i fôr er også avhengig av hvilke dyr fôret skal brukes til. Spesielt viktig er skillet mellom matproduserende dyr, pelsdyr og selskapsdyr/kjæledyr.

Animalske biprodukter til bruk i fôr til matproduserende dyr må være behandlet med en behandlingsmetode som sikrer at materialet ikke inneholder smittestoffer.

Når det gjelder ikke-matproduserende dyr, skal animalsk materiale til bruk i fôr til kjæledyr være kategori 3 materiale. Til kjæledyr kan noe materiale i noen tilfeller benyttes uten å være behandlet med en bearbeidingsmetode. Dette omtales som rått fôr til kjæledyr og  følgende de kategori 3 materialer tillatt ( Jf Forordning 1069/2009 Artikkel 10, 14 og 35).

  • Hele dyr eller deler av dyr som er slaktet med tanke på konsum og hele dyr eller deler av vilt som er slaktet med tanke på konsum, men som av kommersielle grunner i stedet er bestemt til bruk som fôr   
  • Hele dyr eller deler av dyr som før slakting ble erklært egnet til slakting med tanke på konsum, men hvor kontroll av slaktet har funnet det uegnet til konsum, men hvor dyret ikke har vist tegn på sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr.
  • Hele dyr eller deler av vilt som er slaktet med tanke på konsum, men hvor kontroll av slaktet har funnet det uegnet til konsum, men hvor dyret ikke har vist tegn på sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr.
  • Hoder av fjørfe som før slakting ble erklært egnet til slakting med tanke på konsum.

Pelsdyr kan fôres med kategori 3 materiale og under visse betingelser kategori 2 materiale. Men kategori 2 materialet kan ikke stamme fra dyr som er avlivet eller døde på grunn av sykdom eller mistanke om sykdom som kan overføres til mennesker og dyr. Det er også unntak for kannibalismeforbudet for pelsdyr.

Forbudte fôrmidler

Forskrift om merking og omsetning har også en liste over materialer som er forbudt å bruke som fôr, denne inkluderer bl.a. frø og korn som er som er behandlet med plantevernmidler med tanke på bruk i formering (såkorn), avfall fra avløpsvann mv.  

Genmodifiserte fôrmidler

Bestemmelser om genmodifiserte fôrmidler og tilsetningsstoffer finnes i forskrift om fôrvarer §4a. Det er ikke tillatt å benytte genmodifiserte fôrmidler eller tilsetningsstoffer med mindre Mattilsynet har godkjent dette. Foreløpig er det ikke gitt noen godkjenninger.

Fôrmiddelkatalogen

Det er ikke en positiv-list over fôrmidler, men det et er utarbeidet en EU- katalog over fôrmidler (EU- forordning 575/2011 som er implementert i merke- og omsetningsforskriften). Denne fôrmiddelkatalogen er å anse som en ikke-uttømmende liste over aktuelle fôrmidler. 

I fôrmiddelkatalogen er det oppgitt

  • Betegnelse,
  • Identitetsnummer,
  • Beskrivelse av fôrmidlet,
  • Obligatoriske opplysninger, dvs særlige merkekrav for det aktuelle fôrmidlet.

Det er ikke obligatorisk å benytte betegnelsene som brukes i fôrmiddelkatalogen, men dersom de benyttes, skal fôrmidlene leve opp til kravene som framgår. Fordelen med å benytte betegnelsene i fôrmiddelkatalogen er at det bidrar til felles forståelse av produktene mellom aktørene i verdikjeden for fôr.

Fôrmiddelkatalogen er «levende» ved at fôrbransjen «eier» et fôrmiddelregister registrerer fôrmidler. Det er et krav om at den som første gang bringer et fôrmiddel i omsetning skal underrette representantene for de europeiske fôrvaresektorene (merke og omsetningsforordningen Artikkel 24 punkt 6). Med visse intervall blir informasjonen overført til fôrmiddelkatalogen etter en kvalitetssikring.

 Mer om fôrmiddelregisteret

Tilsetningsstoffer i fôr

Regelverk om tilsetningsstoffer er å finne i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer. Tilsetningsstoffer brukes for å oppfylle et formål enten med effekt på fôret eller med effekt på dyret som fôres. Det er kun tillatt å benytte godkjente tilsetningsstoffer. Tilsetningsstoffet er kun godkjent til de dyr og på den måten som framgår av godkjenningen. Det er EU som godkjenner tilsetningsstoffer på bakgrunn av dokumentasjon som søkeren sender inn og etter at stoffet er risikovurdert av EFSA (European Food Safety Authority). 

Det samme tilsetningsstoffet stoffet kan være godkjent til forskjellig formål, gjerne i forskjellige konsentrasjoner og til forskjellige dyr. Når EU har godkjent et tilsetningsstoff, kommer det inn i et register; EU: Register of Feed Additives

Et tilsetningsstoff er ikke godkjent i Norge før det er tatt inn i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer. En premiks er en blanding av ett eller flere tilsetningsstoffer eller en blanding av ett eller flere tilsetningsstoffer med et bærestoff, der bæreren som regel er et fôrmiddel men også kan være vann. En premiks er ikke bestemt til fôring direkte, men lages for å gi et større volum. Dette skal sikre at tilsetningsstoffene blandes homogent inn i fôrblandingen.

Mer om tilsettingsstoffer i fôr 

Fôrblanding

Som regel fôres et dyr med en fôrblanding. En fôrblanding er definert som en blanding av minst to fôrmidler, med eller uten tilsetningsstoffer, som er beregnet på ernæring av dyr ved fôring i form av fullfôr eller tilskuddsfôr. Tilsetningsstoffer kan også være tilsatt til fôrmidlene.

I forskrift om merking og omsetning er følgende fôrblandinger definert:

  • Fullfôr dvs en fôrblanding som er sammensatt slik at det dekker dyrets dagsbehov for næringsstoffer.
  • Tilskuddsfôr dvs en fôrblanding som har et høyt innhold av visse stoffer, og som ved sin sammensetning dekker dagsrasjonen bare dersom det kombineres med andre fôrvarer:

- Kraftfôr til drøvtyggere er å anse som tilskuddsfôr.

- Mineralfôr dvs tilskuddsfôr som inneholder minst 40 % råaske,

- Andre «toppfôr» med høyt innhold av visse næringsstoffer

  • Melkeerstatning dvs en fôrblanding som i tørr form eller etter fortynning i en bestemt mengde væske gis til ungdyr som et tilskudd til, eller erstatning for melk etter kolostrum (råmelk) eller som fôr til ungdyr som kalver, lam eller kje beregnet på slakting,
  • Diettfôr dvs en fôrblanding som har som formål å oppfylle særlige ernæringsformål hos visse dyr dersom fordøyelse, næringsopptak eller stoffskifte kan bli eller er forstyrret midlertidig eller kronisk, og som derfor kan ha fordel av å få fôr som er hensiktsmessige for denne tilstanden. Et fôr som «begrenser risikoen for ketose» er et eksempel på et slikt diettfôr. Diettfôr er omtalt i forskrift om merking og omsetning artikkel 9 og 10. Diettfôr kan bare omsettes dersom bruksområdet er oppført i listen over bruksområder foreligger i vedlegg 5 til fôrvareforskriften.

Farlige stoffer i fôr

Gjennom fôret kan dyret bli eksponert for farlige stoffer. For matproduserende dyr er det viktig å tenke på at stoffer som dyret får i seg også kan overføres til produktene fra dyrene (kjøtt, fisk, egg, melk, innmat). Det er fastsatt er krav om at alt fôr som omsettes skal være trygt. Det er også gitt grenseverdier for farlige stoffer i flere regelverk. Les mer om dette i artikkel om Fremmedstoffer i fôr.

Emballering,  presentasjon og markedsføring av fôr

Reguleres i hovedsak av forskrift om merking og omsetning av fôr. Formålet med regelverket er å harmonisere vilkårene for omsetning og bruk av fôrvarer, for å sikre et høyt nivå av fôrtrygghet og dermed et høyt vernenivå for menneskers helse samt gi tilstrekkelig opplysninger til brukere og forbrukere samtidig som det sikres at det indre marked fungerer på en effektiv måte.

Emballering

Med visse unntak, skal fôrmidler og fôrblandinger og tilsetningsstoffer omsettes i forseglede pakninger/beholdere. Når pakningen er åpnet, skal forseglingen være brutt og ikke kunne gjenbrukes. Bla. er det unntak for emballering og forsegling ved  levering av fôrblanding direkte  fra produsent til brukeren av fôret. 

Presentasjon og markedsføring

Viktige prinsipper for presentasjon av fôret er at bruker ikke skal villedes. Det er lagt vekt på at fôrets bruksområde for må komme klart fram og fôret må ikke tillegges virkninger eller egenskaper det ikke har og det kan heller ikke antydes at fôret har særlig egenskaper når tilsvarende fôr har samme egenskaper. Fôr som selges i løs vekt skal  ledsages av dokument som inneholder obligatoriske merkeopplysninger. Det er presisert at når fôr tilbys gjennom internett, skal de obligatoriske merkeopplysninger oppgis. Det er fastsatt krav til hvilke merkekrav som er obligatoriske merkekrav og frivillig  og hvordan opplysningene skal angis

Det er i tillegg noen særlige merkeregler knyttet til animalske biprodukter (disse er gitt i TSE-regelverk og biproduktregelverk). F.eks. skal fôr som inneholder fiskemel merkes med «inneholder fiskemel skal ikke gis til drøvtyggere).

Det er krav til merking ved bruk av genmodifiserte fôrmidler i fôrvareforskriften

For tilsetningsstoffer og premikser er kravene til merking beskrevet i tilsetningsstoff-forordningen, men s kravet til merking av fôr der tilsetningsstoffer er brukt er gitt i merke- og omsetningsforskriften.

Fant du det du lette etter?