Risikovurdering

Norge bør redusere innholdet av sink og kobber i fôr

Publisert 19.05.2014     Sist endret 12.10.2017

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har på oppdrag fra Mattilsynet vurdert følgene av å tilsette sink og kobber i fôr til gris og fjørfe, i et langsiktig perspektiv. Rapporten konkluderer med at mindre sink og kobber i fôret kan forhindre fremtidige negative effekter på helse og miljø og at en trenger mer kunnskap om sammenhengen med antibiotikaresistens.

Fakta om sink og kobber i fôr:

  • Sink og kobber er sporstoffer som mennesker, dyr og planter trenger for å opprettholde normale kroppsfunksjoner
  • Mennesker og dyr får sink og kobber fra mat og fôr, planter får stoffene fra jorden
  • Kobber og sink tilsettes i fôr til gris og fjørfe fordi det som finnes naturlig i fôret er for lite
  • Høyere doser med tilsettes som legemiddel i fôr for å behandle smågris for smågrisdiarè
  • Det dyrene ikke har bruk for av kobber og sink kommer til slutt ut i husdyrgjødselen
  • Husdyrgjødsel gir plantene nødvendige næringsstoff og bedre vekst.
  • Dersom jorden blir tilført mer sink og kobber enn det som plantene tar opp og det som blir vasket ut med vann blir det lagret i jorden
  • Studier viser at det er sammenheng mellom utvikling av bakteriell resistens mot sink og kobber, og utvikling av resistens mot antibiotika

Mattilsynet bestilte rapporten på bakgrunn av ny kunnskap om innholdet i gjødsel, og en pågående gjennomgang av fôr og gjødselregelverket i EU. Mattilsynet var bekymret for mulige negative effekter på helse og miljø, og ønsket derfor mer kunnskap om de langsiktige effektene.

Rapporten viser at vi kan gjennomføre en rekke ulike tiltak for å redusere mengden av kobber og sink i fjørfe- og grisegjødsel, uten at det går utover dyrehelsen. Vi vil nå vurdere hvilke tiltak vi skal sette inn for å unngå fremtidige negative effekter på både folkehelsen og miljøet, sier Are Tømmerberg Sletta, seksjonssjef i Mattilsynet. 

Kobber og sink som blir tilsatt dyrefôret går over i husdyrgjødselen, som igjen påvirker jordsmonnet. Kobber og sink i jorda blir tatt opp av planter og andre organismer. VKMs risikovurdering viser at dersom det blir en stor økning av kobber og sink som er tilgjengelig i jorda kan det på lang sikt gi negative effekter på folkehelsen og miljøet. Rapporten gir Mattilsynet ny og viktig kunnskap som vil bli brukt i den videre utviklingen av regelverket på området.

Fjørfe og gris får i seg dobbelt så mye som de trenger

VKMs vurdering viser at gris og fjørfe gjerne får i seg mer enn dobbelt så mye sink og kobber gjennom fôr enn de har behov for. Smågris som behandles med sink som legemiddel for smågrisdiaré, får i seg 30 til 60 ganger mer sink enn de normalt trenger. VKM viser til at smågrisdiaré trolig kan forebygges og behandles på andre måter. 

Negative effekter på lang sikt

I følge VKMs beregninger vil de negative effektene fra sink og kobber først oppstå på lang sikt når en ser bort i fra spørsmålene rundt antibiotika resistens.

VKM har beregnet at i et 100-årsperspektiv så vil gjentatt gjødsling med mye grisegjødsel kunne føre til at sinkinnholdet i jorden blir så høyt at det skader planter, virvelløse dyr og mikroorganismer i jorden og i tillegg vannlevende organismer. Ved bruk av fjørfegjødsel vil en se noe mindre negative effekter. Økningen av kobberinnholdet i jorden, som følge av mye bruk av husdyrgjødsel, vil ikke ha tilsvarende negativ effekt.

Korn er en vekst som lett tar opp sink fra jorda. Om hundre år vil mennesker som spiser mye korn fra jorder der det har vært brukt grise- eller fjørfegjødsel år etter år få i seg mer sink enn det som er trygt.

Med det jordsmonnet vi har i dag og også med den utviklingen som skjer i en 100års periode er det ikke noen helserisiko ved å spise kjøtt, melk eller egg fra dyr som har fått plantefôr fra jord gjødslet med gris- og fjørfegjødsel.

Trenger mer kunnskap om sammenhengen med antibiotikaresistens

Bakterier i jord og husdyr er vist å kunne utvikle resistens mot sporelementer som sink og kobber. Studier viser at det er sammenheng mellom utvikling av bakteriell resistens mot sink og kobber, og utvikling av resistens mot antibiotika.

Sinktilskudd i husdyrfôr kan ha sammenheng med utvikling av sink-resistente bakterier. Resistens mot sink ser ut til å kunne være knyttet til resistens mot meticillin i stafylokokker samt muligens bidra til utvikling av multiresistente E. coli-bakterier i pattedyrtarmen.

Resistens mot kobber i bakterier, spesielt enterokokker, har ofte blitt knyttet til resistens mot antimikrobielle midler som makrolider og vancomycin.

Det mangler data for å kunne si om bakterier som er resistente mot kobber eller sink erverver seg antibiotika-resistensgener og blir antibiotikaresistente, eller om antibiotikaresistente bakterier er mer utsatt for å bli resistente mot kobber og sink enn bakterier som er følsomme for antibiotika. Det mangler også data for å kunne si noe om hvor store doser sink og kobber som skal til for å gi antibiotikaresistente bakterier.

Fant du det du lette etter?

Publikasjoner

Kontaktinformasjon

For henvendelser fra næring og forbruker, ring Mattilsynets sentralbord på telefon 22 40 00 00

For mediehenvendelser, ring Mattilsynets pressevakt på telefon 469 12 910


Publikasjoner

Kontaktinformasjon

For henvendelser fra næring og forbruker, ring Mattilsynets sentralbord på telefon 22 40 00 00

For mediehenvendelser, ring Mattilsynets pressevakt på telefon 469 12 910