Innførsel av klauvdyr fra EØS-land og land utenfor EØS-området (tredjeland)


Publisert 19.11.2012 | Sist endret 26.09.2017
Kuer på et jorde
Foto: Andreas Eriksson

Det er et overordnet mål å bevare den gode dyrehelsen i Norge. Mattilsynet fraråder generelt import av drøvtyggere i den varme årstiden, i den såkalte vektorsesongen. (Vektorer er organismer som forårsaker spredning av bakterier og virus.) Flere alvorlige smittsomme sjukdommer som er vektorbårne, for eksempel virussjukdommene Schmallenberg og Blåtunge, overføres med sviknott.

I planlegging av import anbefaler Mattilsynet å vurdere nøye om fordelen med importen oppveier risikoen for spredning av smittsomme sykdommer. I denne forbindelse bør det også vurderes om fordelene med import kan oppnås på en like god måte gjennom innføring av sæd eller embryo, der risiko for smittespredning vil være marginal.

Kontakt med KOORIMP

Mattilsynet anbefaler at man tar kontakt med KOORIMP og får orientering om tilleggskravene i god tid før en innførsel skal gjennomføres. Dette er en organisasjon som er opprettet av en samlet norsk husdyrnæring for å hindre innførsel av smittestoffer som kan gi sjukdom hos dyr og/eller mennesker. KOORIMP utarbeider egne tilleggskrav om å dokumentere frihet fra sjukdommer og andre forhold som ikke er dekket av de offentlige regelverkene.

Generelt om import av dyr

Det er ikke tillatt å importere dyr fra land som har fått restriksjoner pga. alvorlige, smittsomme sjukdommer, med mindre forbudet vil være i strid med EØS-avtalen. For sjukdommen blåtunge finnes egne regler for flytting av dyr ut av restriksjonssoner, dette er en del av EØS-avtalen og dermed gjelder også i Norge.

Norge har fristatus for enkelte sjukdommer, og har fått innvilget tilleggsgarantier for enkelte sjukdommer. Dette gjør at vi kan stille tilleggskrav vedrørende noen sjukdommer ved innførsel.

Egne forskrifter

Det er i hovedtrekk to regelsett som regulerer handel med klauvdyr over landegrensene.

  1. Handel innenfor EØS-området
  2. Import fra godkjente tredjeland (land utenfor EØS-området) eller fra godkjente områder i tredjeland.

Noen av særforskriftene som omhandler de dyrehelsemessige kravene har også regler for import fra tredjeland, men i  Forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr finnes listene over godkjente tredjeland/områder i tredjeland i vedlegg til forskriften. Det vil ikke være tillatt å importere klauvdyr fra andre land/områder. I samme forskrift er det vedlagt helsesertifikatmodeller for berørte dyrearter.

Isolasjon

Norge har flere nasjonale overvåkingsprogrammer for sykdommer som er svært sjelden forekommende eller som ikke er påvist her i landet. I   Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer § 8 er disse sjukdommene listet opp.

Dyr som ikke kommer fra besetning som er overvåket i henhold til programmene (oppramset i § 8, første ledd) eller tilsvarende programmer, skal ikke overføres til overvåket besetning eller flokk før dyrenes smittestatus er undersøkt og enhver mistanke er avkreftet. I mellomtiden skal dyrene settes i isolasjon.

Isolasjonsperiodens lengde er 6 mnd for storfe, lama og alpakka og 2 mnd for svin og hjort. Isolasjonsperioden for storfe, lama og alpakka skal likevel vare til dyrene er minst 2 1/2 år gamle. For småfe er isolasjonstiden i utgangspunktet 2 år, men besetninger som har mottatt småfe fra land hvor TSE, med unntak av Nor98 hos småfe, har vært påvist i løpet av de siste tre år før eller etter forsendelsen av dyrene, skal pålegges restriksjoner i 7 år fra dyrene tas inn i dyreholdet. Les mer nedenfor under "Fristatus og tilleggsgarantier" og "Isolasjon etter innførsel".

De fleste dyr som innføres er ikke omfattet av tilsvarende overvåkingsprogrammer som dyr i Norge, og dette innebærer at de innførte dyrene skal settes i isolat når de kommer til Norge. Mer om isolasjon nedenfor. Dyrene kan først settes inn i norske dyrehold når det etter isolatperioden er bekreftet at deres smittestatus er tilfredsstillende.

Registrering, melding og kontroll: I tilsyn- og kontrollforskriften  Forskrift om tilsyn og kontroll ved import og eksport av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved import av levende dyr fra tredjestater framkommer bestemmelser for registrering, melding og kontroll. Registrering og melding skal gjøres via Mattilsynets skjematjenester.

Grensekontroll ved import fra tredjeland: Det skal alltid gjennomføres grensekontroll i forbindelse med import fra tredjeland (land utenfor EØS-området). Alle dyr skal kontrolleres på autoriserte grensekontrollstasjoner. Grensekontrollveterinæren skal gjennomføre dokumentkontroll, identitetskontroll og fysisk kontroll av forsendelsen. Dette framkommer av tilsyns- og kontrollforskriften, kapittel 4. I tillegg er det i denne forskriften spesielle bestemmelser om videresending, transitt av forsendelser og karantene.

Dyrehelsemessige betingelser

De dyrehelsemessige betingelsene for innførsel finnes i de ulike handelsforskriftene. Her opplyses bl.a. om krav til opprinnelse, identifikasjon, helseattest og om hvilke krav som stilles til dokumentasjon og attestasjon av helsetilstanden.

Innførsel av dyr utenfor EØS er bare tillatt fra land /områder som fremgår av  Forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr. Her fremkommer også hvilke tilleggsgarantier som gjelder for Norge, § 4, for innførte dyr fra tredjeland. Forordning (EU) nr. 206/2010, dansk utgave, som det kan linkes til nederst i denne forskriften, har vedlegg med lister over godkjente tredjeland/områder i tredjeland som det er tillatt å importere fra, samt helsesertifikatmodeller for de ulike dyreslagene.

Her finner du forskrifter for de ulike dyreartene:

Svin

Storfe

Småfe

Klauvdyr som ikke er omfattet av forskriftene ovenfor

Krav til testing for tuberkulose og brucellose av kameldyr

For orientering om hvilke krav som gjelder for tuberkulose- og brucellose-testing av kameldyr (lama, alpakka og andre kameldyr) før innførsel, må importør henvende seg til Mattilsynets avdelingskontor.

Innførsel av dyr utenfor EØS

Innførsel av dyr utenfor EØS er bare tillatt fra land /områder som fremgår av  Forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr. Her fremkommer også hvilke tilleggsgarantier som gjelder for Norge, § 4., Forordning (EU) nr. 206/2010, dansk utgave - denne forskriften har vedlegg med lister over godkjente tredjeland/områder i tredjeland som det er tillatt å importere fra, samt helsesertifikatmodeller for de ulike dyreslagene.

 

Merking av dyr

Bestemmelser om merking av dyr finnes i merkeforskriftene. Storfe som blir importert fra et EØS land skal være ledsaget av et pass ved import. Passet skal leveres til Mattilsynet ved ankomst. For storfe som skal flyttes fra Norge til et annet EØS land, skal Mattilsynets avdelingskontor utstede storfepass.

Det er krav om merking av alle lamadyr i Norge. Les mer om merking av dyr: Sporbarhet og merking av husdyr

Merkeforskrifter:

Merking av lama og oppdrettshjort

Merking av småfe

Merking av svin

Merking av storfe

Sirkusdyr

Forflytning av sirkusdyr innenfor EØS-området reguleres av særskilte bestemmelser, jf forskrift om krav til dyrehelse ved forflytning av sirkusdyr innenfor EØS. Jf forskrift om Dyrehelsekrav til sirkus 

Import av dyr til godkjente institusjoner, institutter og sentra

Import av dyr til godkjente institusjoner, institutter og sentra innenfor EØS-området reguleres av særskilte bestemmelser, Forskrift om dyrehelsemessige vilkår for godkjenning av institusjoner, institutter og sentra og overføring av dyr, sæd, egg og embryoer til og fra godkjente anlegg 

Fristatus og tilleggsgarantier

EØS-land kan søke om å få fristatus eller tilleggsgarantier for enkelte sjukdommer, noe som gir landet rett til å stille tilleggskrav ved innførsel. Dette formaliseres med EU-vedtak for EU-land og ESA-vedtak for Norges del. Det skal fremgå av helsesertifikatet hvilket vedtak det enkelte land legger til grunn nå det stilles tilleggskrav. Disse vedtakene blir stadig endret etter hvert som de enkelte land klarer å oppnå fristatus eller tilleggsgarantier.

Norge er innvilget særlige handelskrav for følgende sjukdommer:

Fristatus

  1. Tuberkulose, storfe
  2. Brucellose, storfe
  3. Enzootisk bovin leukose (EBL), storfe

Tilleggsgarantier

  1. IBR, storfe
  2. Aujeszky’s disease, svin
  3. Skrapesjuke, småfe

Vår fristatus og tilleggsgarantier for disse sjukdommene dokumenteres for Norges del i ESA-vedtakene som er nedlastbare nederst på siden. Ved utførsel av dyr skal det vises til disse vedtakene i helsesertifikatet.

Norge fikk opprinnelig fristatus for Brucella melitensis hos småfe på historisk grunnlag. Dette ble imidlertid ikke videreført i et eget ESA-vedtak i forbindelse med utvidelsen av EØS-avtalen. Praksis hittil har likevel vært at Norge har videreført status som fritt land. Norge startet opp et overvåkningsprogram i 2003, og det planlegges nå å søke om fristatus for B. melitensis, slik at Norge får det formelle på plass.

Den norske tilleggsgarantien for skrapesjuke innebærer at besetninger, som mottar småfe fra land hvor TSE, med unntak av Nor98 hos småfe, har vært påvist i løpet av de siste tre år før eller etter forsendelsen av dyrene, skal pålegges restriksjoner i 7 år fra dyrene tas inn i dyreholdet. Dette gjelder selv om besetningen oppfyller basiskravene, dvs. at det i minst sju år før forsendelse av dyrene kan stadfestes at dyrene kommer fra et dyrehold hvor det ikke har vært påvist skrapesjuke (med unntak av Nor98 hos småfe), at det ikke har vært gjennomført noen bekjempelsestiltak mhp skrapesjuke (med unntak av Nor98 hos småfe), og at det ikke har identifisert risikodyr, jf Artikkel 13 (1)(b) i Forordning (EF) nr. 999/2001.

Det er viktig å være klar over at Norge ikke gjør unntak for dyr med prion protein genotype ARR/ARR, som EU’s medlemsstater med tilleggsgarantier har unntak for. Småfe som kommer fra andre land med tilleggsgaranti for skrapesyke, skal ha vært oppstallet i dyrehold hvor ingen småfe har vært underlagt restriksjoner for TSE, med unntak av Nor98 hos småfe, de siste syv årene. Land med tilleggsgarantier for skrapesjuke er listet i forordning (EF) nr. 546/2006 med endringer, jf nedenfor (dette gjelder i dag Sverige, Danmark, Finland og Østerrike). Les mer om Norges tilleggsgaranti for skrapesjuke i TSE-forskriften § 5.

Hvilke land i EU som har fristatus eller tilleggsgarantier fremgår av følgende rettsakter:

Det er nedenfor linker til de konsoliderte rettsaktene på EUR-lex, dvs. at de er oppdatert med endringer. Pga. forsinkelser i oppdateringen av databasen EUR-lex, lenkes det i tillegg til de siste endringsvedtakene, som må leses sammen med den konsoliderte utgaven.

Storfe

Svin

Småfe

En tilleggsgaranti for en sjukdom kan være ulik for ulike land, avhengig av landets status for overvåkning og bekjempelse av sjukdommen. De ulike EU-land med tilleggsgaranti blir derfor oppført i ulike vedlegg i rettsakten. Reglene for handel med dyr vil være forskjellige, alt etter hvilket vedlegg landet er oppført på. Jo bedre status, jo strengere regler.

Isolasjon av dyr etter innførsel

Dette gjelder for dyr fra land som ikke har tilsvarende overvåkning for dyresjukdommer som Norge.

Ved endring av EØS-avtalens vedlegg 1 (veterinære og plantesanitære forhold) ble importbestemmelsene harmonisert med fellesbestemmelsene i EU. Dette ble vurdert å medføre en reell trussel mot den gode norske dyrehelsen. Av den grunn ble det igangsatt en rekke tiltak for å ivareta norsk dyrehelse og dermed også hensyn til forbrukeren. Nasjonale overvåkings- og kartleggingsprogrammer (OK-programmer) står sentralt i dette arbeidet, og gir dokumentert status for de enkelte sjukdommer og dermed rettslig grunnlag for å isolere dyr ved innførsel.

I  § 8 er det listet opp hvilke sjukdommer vi overvåker.

Dyr som kommer fra land som ikke har tilsvarende overvåkingsprogram, skal ikke overføres til overvåket besetning eller flokk før dyrenes smittestatus er undersøkt og funnet tilfredsstillende. Isolat skal være godkjent på forhånd av distriktskontoret i henhold til isolatinstruksen, Instruks til Mattilsynet, Distriktskontorene, vedrørende isolasjon og undersøkelse av dyr.

Isolasjonsperiodens lengde er 6 mnd for storfe, lama og alpakka og 2 mnd for svin og hjort. Isolasjonsperioden for storfe, lama og alpakka skal likevel vare til dyrene er minst 2,5 år gamle. For småfe er isolasjonstiden i utgangspunktet 2 år, men tilleggsgarantien for skrapesjuke kan medføre at besetningen som innfører småfe blir pålagt restriksjoner i 7 år. Jf ovenfor under "Fristatus og tilleggsgarantier".

Sirkus er ikke omfattet av isolatinstruksen.

Blåtunge

Norge er fritt for blåtunge, og har ingen restriksjoner på flytting av dyr innenfor Norges grenser.

For innførsel av dyr til Norge fra land eller regioner med restriksjonssone for blåtunge gjelder, i tillegg til annet importregelverk,  Forskrift om kontroll og overvåkning avblåtunge , jf spesielt artikkel 8, 9 og 9a og vedlegg III.

Dette regelverket gjelder også sirkusdyr som er mottakelige for blåtunge. I EU-land med restriksjonssoner vil antakelig de fleste mottakelige sirkusdyr være vaksinert i henhold til godkjent vaksinasjonsprogram. Jf de krav som gjelder ved forflytning av vaksinerte dyr fra en restriksjonssone, vedlegg III, Del A, 2. ledd, punkt 5. For drektige dyr, jf vedlegg III, Del A, 3.ledd. Uvaksinerte sirkusdyr som kommer fra land med restriksjonssone, kan i praksis ikke innføres.

Blåtungetesting av sirkusdyr

Klauvdyr i sirkus er ikke omfattet av isolatinstruksen, men dyr mottakelige for blåtunge - og som kommer fra land med restriksjonssone - skal testes mhp blåtunge i tillegg til mhp Q-feber. Elefanter prøvetas ikke. Mattilsynets avdelingskontor i det distrikt dyrene først kommer til er ansvarlig for å gjennomføre testingen ved dyrenes ankomst.

EU-kommisjonen vedlikeholder også en webside med oppdatert kart over land med restriksjoner for blåtunge. 

Særskilte beskyttelsestiltak

Vær oppmerksom på eventuelle særlige beskyttelsestiltak ved innførsel. Les mer om særskilte beskyttelsestiltak

 

Reinavla dyr

Ved innførsel av avlsdyr av storfe, svin og småfe skal det føres kontroll med den avlsmessige dokumentasjonen. Bestemmelser om avstamnings- og identifikasjonsdokumenter mv. følger av forskriftene om godkjente (reinavla) avlsdyr for de ulike dyreartene, jf:.

Forskrift om godkjente (reinavla) avlsdyr av storfe

Forskrift om godkjente (reinavla) avlssvin og hybridavlssvin

Forskrift om godkjente (reinavla) avlsdyr av sau og geit

Kontaktinformasjon

For å få ytterligere informasjon om importregler for klauvdyr kan du ta kontakt Mattilsynets avdelingskontor på tlf.: 22 40 00 00.

Publikasjoner

Fant du det du lette etter?