Brannsikring er bondens ansvar


Publisert 28.04.2011 | Sist endret 17.01.2013

I 2011 ble det registrert 304 branner i driftsbygninger på norske gårder. Dette er det høyeste antallet på ti år, og utviklingen er uheldig. Mattilsynet minner om viktigheten av brannsikring og forebyggende arbeid, og understreker at dette er dyreeiers ansvar.

De siste årene har antall branner økt, og tall fra Landbrukets brannvernkomité viser at det var 235 branner med utbetalinger over 50.000 kr i driftsbygninger i landbruket i 2011. Tallet er økende. I 20010 ble det registrert 179 branner, i 2009 179 og i 2008 188 branner.

Dyreeier har ansvaret

Det brenner oftere på gårdene enn tidligere, og dette er en uheldig utvikling. Mattilsynet minner derfor om at det er dyreeier som er ansvarlig for brannsikkerheten og det forebyggende arbeidet på gården. Forskriftene stiller klare krav, og Mattilsynet påpeker at disse må følges.

Hvilke krav gjelder?

Lov om dyrevelferd stiller generelle krav om dyrs velferd og om at dyr skal beskyttes mot lidelse. I tillegg gjelder spesifikke forskrifter om hold av/velferd for produksjonsdyr, der det stilles mer spesifikke krav, herunder om brannsikring, forebygging av brann etc.

Dyrevelferdsloven sier blant annet dette:

  • Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige på kjenninger og belastninger.
  • Dyreholder skal påse at driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til dyr, er egnet til å ivareta hensynet til dyrenes velferd.
  • Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger skal utføres eller oppføres og holdes ved like slik at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger.
  • Den som er ansvarlig for bygningen, gjerdet og innretningen, skal fø re nødvendig tilsyn med disse og gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne oppdage, forebygge og avhjelpe fare for unø dige påkjenninger og belastninger.

Loven inneholder også bestemmelser om hjelpeplikt, om avliving og tilsyn/stell av dyr, som er relevante i forhold til forebygging og tiltak ved brann og lidelser hos dyr.

I forskriftene for velferd og hold av produksjonsdyr stilles det blant annet krav til brannsikring, brannvarsling, brannslukningsutstyr og rømningsveier. Generelt gjelder følgende:

  • Bygningen (husdyrrommet) skal ha rømningsveier som dyrene kan evakueres gjennom (gjelder ikke for høns og kalkun).
  • Ventilasjonssystemet skal være konstruert slik at brann- eller røykgasser ikke trekker inn i husdyrrom.
  • Det skal være slukkeutstyr, enten brannslange koblet til vannanlegg eller brannslukkingsapparat i bygningen. Brannslukningsutstyret skal plasseres slik at det er lett å få tak i dersom det oppstå r brann.
  • Bygninger som huser dyr over et visst antall skal ha installert brannvarslingsanlegg.
  • Brannvarslingsanlegg skal ettersees og prøves jevnlig.
  • Det skal gjennomføres faglig kontroll av elektriske anlegg minimum hvert tredje år.

Mattilsynets rolle ved brann

Dyr som rammes av brann utsettes for lidelser, påkjenninger og belastninger. Branner der dyr dør eller må avlives som følge av brann, kan defineres som dyretragedier. Mattilsynets rolle som tilsynsmyndighet er å kontrollere om regelverket er fulgt både før, under og etter slike hendelser. Når Mattilsynet er på inspeksjon på gårdene, er vi opptatt av å kontrollere om reglene for brannforebygging og brannsikring er fulgt. Hvis vi avdekker mangler, får dyreeier pålegg om å rette på forholdet. Dette er noe av det viktigste Mattilsynet kan bidra med for å redusere lidelser for dyr i forbindelse med brann.

Mattilsynet har ikke noen formell rolle i arbeidet med å slukke brann, evakuere dyr eller yte nødhjelp til/avlive dyr. Ved behov for veterinærtjeneste for nødhjelp til dyr eller avliving, må dyreholder kontakte privatpraktiserende veterinær som har vakt.

Elektriske installasjoner og utstyr ofte brannårsak

Ifølge Landbrukets brannvernkomité skyldes de fleste av brannene i landbruket feil bruk av elektrisk utstyr, eller feil og mangler ved elektrisk utstyr. Høy fuktighet og mye støv stiller store krav til utstyret, og ventilasjonsvifter har ofte vært årsak til brann. Det er viktig å følge reglene og kravene ved montering, plassering, kontroll og bruk av utstyr og installasjoner. Brannvarslingsanlegg bør være FG-godkjent. I de fleste tilfelle er dette også et krav fra forsikringsselskapet.

Seksjonering hindrer brannspredning

Mange branner starter utenfor husdyrrommet (i andre deler av bygningen), men kan spre seg til fjøs og stall. For å verne om dyra er det viktig at fjøset eller stallen er bygget som en egen branncelle med tette, brannhindrende vegger og tak. Dersom du har mange dyr oppstallet, bør du vurdere å lage flere seksjoner. Dette er også en fordel dersom du har flere dyrearter eller flere husdyrrom i samme bygning. Branner oppstår gjerne i tekniske rom, og seksjonering av disse rommene vil hindre brannen i å spre seg. Tenk også over om branngasser kan spre seg i bygningen.

Lag beredskapsplan, hold brannøvelser

Ved branner og lignende hendelser hvor dyr skades, har dyreeier plikt ifølge dyrevelferdsloven §§ 4 og 24 til å hjelpe dyrene slik at de får nødvendig behandling eller avlives. Kravet er spesifisert i de enkelte holdforskriftene (se lenker til høyre)

Det er viktig at alle som bor eller jobber på gården har kunnskap om slukningsutstyr, rømningsveier og rutiner som skal følges ved brann. Sjekk daglig at evakueringsmulighetene fra fjøs og stall ikke er blokkert, veien ut skal være fri for hindringer og lett å forsere for dyrene.

Brann i en tradisjonell driftsbygning kan utvikle seg svært raskt, så det er viktig at alle vet hva de skal gjøre og at evakuering av dyra er planlagt. Det bør også trenes på brannslukning og evakuering av mennesker. Det er vanskelig å evakuere dyr som har panikk, fordi dyr som er redd ofte søker inn i bygningen igjen der de er kjent og føler seg trygge. Det er en fordel med lett adkomst. Dersom dyrene kan benytte rømningsveiene daglig (eller fra tid til annen), for å bli vant med å gå her, vil det kunne hjelpe. Husk at du må ha en oppsamlingsplass for dyrene ute.

Rutinene bør sammenfattes i en enkel beredskapsplan for brann. Det lokale brannvesen kan også bistå med gode råd og veiledning før og under øvelser.

Landbrukets brannvernkomités råd for forebygging av brann:

  • Orden, renhold og generelt vedlikehold er trolig det viktigste og enkleste forebyggende tiltaket.
  • Ta jevnlige runder på gården og se etter forhold som kan skape risikosituasjoner.
  • Sørg for regelmessig tilsyn av det elektriske anlegget, samt tilsyn og service på brannvarslere og brannslukkere. Alarmsystemer skal prøves jevnlig, og det er lovpålagt å kontrollere el-anlegget minimum hvert 3.år.
  • Hold sikringsskapet rent og lukket, og skru sikringene godt til minst et par ganger i året. Vegg- og takfester til lamper og ovner må skiftes dersom de er angrepet av rust eller svekket på annen må te.
  • Ikke la utstyr henge i kontakter eller ledninger. Sørg for gode, sterke "avlastere".
  • Ikke dekk til motorer, lamper, ovner eller annet elektrisk utstyr. Pass p å at utstyret er rent og helt.
  • Bruk skjøtekabel av gummi, plastkabel er ikke tilstrekkelig i landbruksmiljø. Trekk alltid ut hele kabelen for å unngå varmgang, som er en risiko når den er kveilet opp.
  • Overspenningsvern er et enkelt og kostnadseffektivt tiltak mot skader på elektriske anlegg. Skader som oppstår under lyn og tordenvær kan senere forårsake brann.
  • Jordfeilbryter er påbudt i husdyrrom, men det anbefales også på hele det elektriske anlegget på gården.
  • Dersom du må høste halm og høy som ikke har fått lagringssikker tørrstoffprosent, må du plassere det ute, i god avstand fra bygningene.
  • Dersom du skal foreta sveising eller smergling utenfor verksted, må du dekke til miljøet rundt slik at det ikke antenner. Ha også slukkemiddel i nærheten.

Kilde: Landbrukets brannvernkomité

Det Veterinære sundhetsråd i Danmark: Redegjørelse om håndtering av brann- og røykskadede svin og drøvtyggere  

Fant du det du lette etter?