Identifikasjon av dyr av hestefamilien


Publisert 08.01.2013 | Sist endret 19.09.2017

Identifikasjonssystemet for dyr av hestefamilien innebærer at alle dyr av hestefamilien skal identifiseres med et pass når de blir født. Passet gjelder for hele dyrets levetid. Når passet utstedes skal dyret merkes med en mikrochip. Dette for å knytte passet til dyret, og for å unngå at ett dyr får utstedt mer enn ett pass. At dyret har fått pass skal registreres i en database under et unikt individnummer (UELN). Dyret skal beholde det unike individnummeret hele livet, selv om det endrer navn.

De viktigste formålene med passet er å:

  1. Dokumentere dyrets identitet, f. eks. i forbindelse med handel.
  2. Være et hjelpemiddel for å forebygge spredning av smittsomme sykdommer.
  3. Unngå at dyr som er behandlet med visse legemidler kommer inn i matkjeden.

Regelverket retter seg mot dyreholdere, organer som utsteder pass til dyr av hestefamilien, veterinærer, slakterier, kadavertransportører, anlegg som forbrenner/ bearbeider animalsk avfall, og Mattilsynet.

Nærmere om innholdet i regelverket:

  • Alle dyr av hestefamilien som fødes i Norge skal, i likhet med dyr av hestefamilien som fødes i andre EØS-stater, identifiseres med kun ett pass. Det er dyreholders ansvar å søke om pass for dyret.
  • Pass til registrerte dyr utstedes av organer som er godkjent til å føre stambok for dyr av den aktuelle rasen eller av organer som administrerer konkurranse- eller løpshester av den aktuelle typen. Pass til andre dyr, såkalte avls- og produksjonsdyr, utstedes av spesielt utpekte organer. Lenke til liste over utstedende organer i Norge, ligger nederst i denne artikkelen
  • Ved utstedelse av passet skal dyret merkes med en mikrochip. Hensikten er å knytte passet til dyret, samt å unngå at dyret får utstedt mer enn ett pass. Merkingen skal foretas av veterinær, i regi av organet som utsteder passet.
  • At dyret har fått pass skal registreres i det utstedende organets database under et unikt individnummer (UELN). Dyret skal beholde det unike individnummeret hele livet, selv om det endrer navn.
  • Dyr som fødes i Norge skal være identifisert innen 31. desember i fødselsåret, eller innen 6 måneder etter fødsel, avhengig av hvilken dato som inntreffer sist.
  • Dersom dyr importeres fra tredjestater på permanent basis, skal dyreholder søke utstedende organ om nytt pass til dyret eller om registrering av dyrets eksisterende pass i det utstedende organets database.
  • Passet skal følge med dyret til enhver tid, inkl. når det sendes til slakteri. I visse tilfeller, er det likevel ikke påkrevd at passet følger med.
  • Dersom dyrets opprinnelige pass går tapt, skal det utstedes et duplikat eller erstatningspass. I duplikatet eller erstatningspasset skal dyret som hovedregel erklæres for ikke å være beregnet til konsum.
  • Dersom dyret holdes på eller kommer fra en driftsenhet som omfattes av restriksjoner på grunn av visse alvorlige smittsomme sjukdommer, skal passet midlertidig gjøres ugyldig for forflytning av dyret.
  • I utgangspunktet anses dyr av hestefamilien for å være beregnet for slakting til konsum. Dette med mindre dyreholder eller eier på eget initiativ har erklært i passet at det ikke er det. Ved behandling med visse legemidler skal dyreholder og veterinær erklære dyret for ikke å være egnet til konsum. Erklæringen skal gis i passet.
  • Når dyret dør eller slaktes, skal det treffes visse tiltak for å sikre at mikrochipen ikke blir gjenbrukt/misbrukt. Passet skal sendes til det organet som opprinnelig utstedte passet. Som hesteeier har du rett til å få tilbake et ugyldiggjort hestepass som minne dersom du ønsker det.

Publikasjoner

Fant du det du lette etter?