Husdyrregisteret blir sakte bedre


Publisert 19.02.2016 | Sist endret 19.02.2016

Storfebønder i Norge er blitt flinkere til å rapportere inn hendelser til Husdyrregisteret. Dette betyr at Husdyrregisteret er blitt bedre, og at Norge har fått bedre beredskap på dyrehelse og mattrygghet, selv om registreringen fortsatt har langt igjen før den blir god nok.

Alle storfeprodusenter i Norge har plikt til å rapportere inn hendelser i dyreholdet til Husdyrregisteret. Fødsler, kjøp og salg av dyr, døde dyr og dyr som blir sendt til slakt skal rapporteres, senest innen sju dager. Husdyrregistret er et slags folkeregister for storfe.

Rapporteringen til Husdyrregisteret har så langt ikke vært rask nok, og Norge har fått kritikk for dette ved flere ESA-inspeksjoner de siste årene.

Da Mattilsynet satte i gang et nasjonalt tilsynsprosjekt for å få flere storfebønder til å rapportere inn til Husdyrregisteret innen fristen på sju dager, var status at bare 39% av hendelsene i norske storfehold ble rapportert inn slik de skulle.

Nå blir 51% av hendelsene meldt inn slik de skal, viser funnene i det nasjonale tilsynsprosjektet for merking, sporing og rapportering av storfe.

Hvis Husdyrregisteret ikke er oppdatert, klarer vi ikke å spore hvor smitten kommer fra hvis vi får utbrudd av smittsom dyresjukdom eller smitte gjennom mat for mennesker, for eksempel Salmonella eller E.coli.

Norges første tilfelle av kugalskap i fjor viser hvor viktig Husdyrregisteret er: Bonden i dyreholdet der den smittede kua oppholdt seg, viste seg å ha gode rutiner for innrapportering til Husdyrregisteret. Derfor fikk Mattilsynet raskt oversikt over situasjonen, og det gjorde sporingsarbeidet enkelt.

Over 800 tilsyn

178 inspektører over hele landet har deltatt i prosjektet. De har vært på uanmeldte tilsyn i 833 storfebesetninger. Tilsynene har i hovedsak vært risikobaserte. Det vil si at Mattilsynet har plukket ut storfeholdere som har brukt mye lenger tid enn sju dager på å rapportere til Husdyrregistret. På tilsyn konsentrerte inspektørene seg både om rapportering til Husdyrregistret, men sjekket også om produsentene hadde øremerket storfeet sitt slik de skal, og om de hadde dyreholdjournal.

For sen rapportering

Sluttrapporten viser blant annet at:

  • Flere storfehendelser rapporteres inn raskere enn før, over hele landet, som et resultat av tilsynsprosjektet. Sammenligninger mellom perioder i 2013 og 2014 viser at rapporteringstid er forbedret med ca 10 %.
  • Andel hendelser som er rapportert innen 7 dager har økt med ca. 10 prosent fra 2013 til 2014, og andel hendelser som er rapportert senere enn 30 dager er redusert tilsvarende. Raskere rapportering fører til bedre datakvalitet i Husdyrregisteret. I tillegg er det gjennomført omfattende ryddearbeid i storfevirksomheter i forbindelse med kampanjen, noe som også har ført til bedre datakvalitet.
  • Tall viser at det er i forbindelse med kjøp og salg av dyr at det er størst problemer med å overholde rapporteringsfristen på 7 dager.
  • De aller fleste inspektørene opplevde at storfeholderne hadde forståelse for viktigheten av god sporbarhet.
  • Mange storfeholdere kjente til kampanjen på forhånd, selv om tilsynet var uanmeldt.

Vil prioritere «gjengangere»

Selv om Mattilsynet registrerer positive endringer i Husdyrregisteret, viser det seg likevel at rapporteringstiden hos en del «gjengangerne» ikke har endret seg.

«Gjengangere» er storfeholdere som stadig bryter merkeregelverket ved å ha svært lang rapporteringstid. Mattilsynets erfaring er at de såkalte «gjengangerne» ikke utfører de tiltakene vi pålegger dem, før vi gir varsel om tvangsmulkt.

Mulighetene for å rapportere hendelser til Husdyrregisteret er i dag bedre enn noen gang. Datasystemer både i Mattilsynet (skjematjenesten) og hos næringen (kukontrollen og storfekjøttkontrollen) er blitt bedre og mer brukervennlige.

Den lange rapporteringstiden hos gjengangerne skyldes trolig kultur, gamle (u)vaner eller manglende vilje. Mattilsynet ønsker derfor å prioritere disse produsentene fremover. I forbindelse med eventuelle større utbrudd, vil det være nettopp disse som kan utgjøre det største hinderet for godt sporingsarbeid.

Derfor vil Mattilsynet nå vurdere hvordan slike gjengangere kan få en tettere og strengere oppfølging enn i dag. Bruk av forflytningsforbud og tvangsmulkt er virkemidler som kanskje må brukes i større grad, slik at det vil medføre økonomiske konsekvenser for storfebonden, hvis han ikke får til en varig forbedring av rapporteringstiden til Husdyrregisteret.

Publikasjoner

Fant du det du lette etter?