Tilsynsrapport

Tap av lam på beite i Hordaland og Sogn og Fjordane (2011)

Publisert 21.09.2012     Sist endret 24.09.2012

Et regionalt tilsynsprosjekt viser at flåttsykdommer oftest er årsaken til at lam dør mens de er ute på beite i ikke-rovdyrområder.

Å sende småfe på beite har både positive og negative sider. Beitedyrene får leve et mer naturlig liv flere måneder i året, samtidig som det er en viss fare for at noen av dyrene dør mens de er ute. Tap av lam i ikke-rovdyrområder, det vil si områder uten bjørn, ulv, jerv eller gaupe, er et stort problem – både i antall tap og i lidelsene som ligger bak.

Tilsynsprosjektet

Bakgrunnen for prosjektet var tall fra fylkesmennene i Hordaland og Sogn og Fjordane som viste at det i 2010 var mange tap på beite som ikke var rovdyrrelaterte. Mattilsynet ønsket derfor å få mer kunnskap om de viktigste årsakene til tap av lam i de ulike områdene i regionen.

Et annet mål med prosjektet var å bevisstgjøre dyreeierne på årsaker til tap, slik at de eventuelt kan gjennomføre korrigerende tiltak.

Tilsynsrapportene ble samlet inn fra fire av seks distriktskontor i regionen, og er fra 2011.

Årsaker til tap

Selv om det er vanlig å behandle alle lam med flåttmiddel før beiteslipp, er flått den største dødsårsaken i de tilfellene der årsaken til tapene er kjent. Flere dyreeierne har rapportert at de tok i bruk et nytt middel til flåttbehandling i 2011, som skal være mer effektivt under våre forhold. Til tross for dette er det likevel mange lam som dør på grunn av flåttsykdommer mens de er ute på beite. Størst tap av lam der flått har vært hovedårsaken finner vi i distriktene Sunnhordland og Sunnfjord og Ytre Sogn.

Andre kjente årsaker til tap av lam på beite i 2011 var rev og invasjon av spyfluelarver (fluemakk). Rev er nevnt som årsak hos alle distriktskontorene som deltok i prosjektet, mens det er tilfeller av tap på grunn av fluemakk ved tre av fire distriktskontor. Enkelte steder i regionen har hatt problemer med ørn, og i følge rapporten er det Distriktskontoret i Sunnfjord og Ytre Sogn som har hatt tap av lam der ørn var hovedårsaken.

Hva gjør Mattilsynet videre?

Tilsynsprosjektet viser at vi kjenner de viktigste tapsårsakene på beite også utenom rovdyr, men det er også mange tilfeller der den faktiske dødsårsaken er ukjent. Dette kan bety at det bør gjøres mer for å kartlegge årsakene til tap av lam på beite i regionen.

Mattilsynet vil at besetninger i regionen som har tap over en viss prosent skal bli risikovurdert med tanke på tilsyn, og følges over en periode på 2-3 år. Samfunnet aksepterer ikke store tap over tid uten at det settes inn tiltak, og dette gjenspeiles i veilederen for tilsyn med sau på beite. Dersom effektive tiltak som reduserer tapene ikke kan synliggjøres, må det forventes vedtak om beiterestriksjoner for de aktuelle besetningene.

Fant du det du lette etter?