1. The page is not available in English
    English homepage
Kommersiell import av mat og drikke – en innføring

Kommersiell import av mat og drikke – en innføring

Som ny importør av mat og drikke (næringsmidler), må du vite at det er ditt ansvar å sørge for at maten og drikken er trygg – både for folk, dyr og miljø. Derfor må du ha oversikt over reglene som gjelder for matimportører, og for varene du fører inn i Norge.

Vis endring
  1. Oppdatert innføring i kommersiell import av mat og drikke

    Innholdet om innføring av kommersiell import av mat og drikke er oppdatert. I tillegg til at innføringen nå er mer utfyllende, har den fått ny struktur. Veiledningen tar også for seg gode rutiner du som importør må ha for å sikre at reglene etterleves. 
Bilde som viser flere ulike typer mat. Disse illustrerer at det er mye innen mat og drikke som kan importeres.
​​​Foto: Freepik

Denne veilederen er ment som en inngangsport til informasjon på nettsidene våre om import av mat og drikke. Du får en enkel innføring i reglene, og kan klikke deg videre til sider med mer detaljert informasjon.

Innhold på denne siden

  1. 1 Import av mat og drikke – steg for steg
  2. 2 Varer fra land innenfor EU/EØS
    1. 2.1. Godkjenning og registrering av næringsmiddelvirksomheter i EU
    2. 2.2. Krav om salmonellagaranti for visse typer kjøtt og egg fra EU/EØS ved samhandel
  3. 3 Varer fra land utenfor EU/EØS
    1. 3.1. Animalske produkter
    2. 3.2. Ikke-animalske produkter
    3. 3.3. Sammensatte produkter (produkter med både vegetabilske og animalske ingredienser)
    4. 3.4. Økologiske produkter
  4. 4 Rutiner for trygg import av mat og drikke
  5. 5 Registrer deg som importør
  6. 6 Meldeplikt for varer
  7. 7 Mottakskontroll
  8. 8 Ulovlig import
  9. 9 Generelle regler
    1. 9.1. Uønskede stoffer i mat
    2. 9.2. Genmodifisert mat og ingredienser
    3. 9.3. Kosttilskudd
    4. 9.4. Tilsatte vitaminer, mineraler og "visse andre stoffer"
    5. 9.5. Tilsetningsstoffer og aroma
    6. 9.6. Ny mat
    7. 9.7. Enzymer
    8. 9.8. Ekstraksjonsmidler
    9. 9.9. Matkontaktmaterialer
    10. 9.10. Behandling med ioniserende stråling
    11. 9.11. Handel med truede dyr og arter (Cites)
    12. 9.12. Alkoholholdig drikkevarer (øl, vin og brennevin)
    13. 9.13. Treemballasje i importsendinger
  10. 10 Merking av varer
    1. 10.1. Ansvar og språk
    2. 10.2. Hvilke opplysninger er obligatoriske?
    3. 10.3. Ernærings- og helsepåstander
  11. 11 Netthandel
  12. 12 Lager og transport
    1. 12.1. Hvilke lager skal godkjennes?
    2. 12.2. Orden, renhold og vedlikehold
    3. 12.3. Skadedyr
    4. 12.4. Transport av mat og ATP godkjenning
  13. 13 Inspeksjon av Mattilsynet
  14. 14 Kontakt oss for veiledning
  15. 15 Viktige begreper
  16. 16 Nyttige lenker

1. Import av mat og drikke – steg for steg

Her får du en rask oversikt over prosessen med å importere mat og drikke – fra start til slutt. 

Hvis du vurderer å starte med import av mat og drikke for videre selg i Norge, er det flere ting du må tenke på før du kan sette i gang. 

1. Vurder varen og forstå reglene

Det er ditt ansvar å sørge for at varene du importerer ikke er til skade for mennesker, dyr eller miljø. Derfor må du sette deg godt inn i lover og forskrifter. Det finnes ulike typer regler for hvilke matvarer du vil importere og hvilke land matvarene kommer fra. En rekke varer du importerer fra land utenfor EU/EØS, må kontrolleres av Mattilsynet på grensen.

2. Registrer deg som importør

Dette gjøres i Mattilsynets skjematjeneste. Du må også sjekke hvilke regler som gjelder fra andre etater, som for eksempel Tolletaten, Landbruksdirektoratet og Debio.

3. Forhåndsvurdering og skaff nødvendige dokumenter

Før du bestiller varer, må du sjekke om varene kan være skadelige for mennesker, dyr og miljø, og om varen oppfyller alle kravene i reglene. Helsesertifikat og analyserapporter kan bli nødvendig. 

4. Lag gode rutiner for trygg import av mat og drikke

Du skal kunne dokumentere at du har systemer og rutiner for å sørge for at varene er trygge og at reglene følges. Mattilsynet kan komme på tilsyn når som helst, for å undersøke at du følger reglene.

5. Meld sendingen

Du må forhåndsmelde mat og drikke som importeres fra land utenfor EU før forsendelsen kommer til Norge. Varer som skal gjennom Mattilsynets grensekontroll, må du melde fra om i EUs meldesystem Traces. Andre typer varer melder du i Mattilsynets skjematjeneste.

Du trenger ikke å melde fra varer som kommer fra et EU-land.

6. Grensekontroll

Animalske varer, varer med animalske bestanddeler fra tredjestat og ikke-animalske varer som er omfattet av særskilte kontrolltiltak, skal gjennom grensekontroll på en av Mattilsynets grensekontrollstasjoner hvis de kommer direkte til Norge fra land utenfor EU/EØS.

7. Mottakskontroll

Første mottaker av varene må kontrollere varene fysisk når de ankommer lageret som er registrert som første mottakssted i Norge.

Video: reglene kort forklart

Se video som gir en kort innføring i reglene som gjelder når du skal starte med import av mat og drikke. Videoen åpnes i ny fane: Starte med import av mat og drikke for videresalg (youtube.com) 

2. Varer fra land innenfor EU/EØS

Gjennom EØS-avtalen er det fri handel med mat og drikke mellom EU og Norge. Slik handel over landegrensene innenfor EU og EØS kalles samhandel.

I Norge gjelder de samme reglene på næringsmiddelområdet som i EU. Norge har i tillegg enkelte nasjonale regler. Derfor er det viktig at du setter deg inn i reglene som gjelder for dine varer, selv om varene importeres fra EU/EØS. Eksempler på nasjonale regler er krav til salmonellagaranti, forskrift om kosttilskudd, forskrift om tilsetning av vitaminer, mineraler og “andre stoffer” til næringsmidler og regler for genmodifisering.

Sveits, Island, Færøyene og Grønland har spesielle betingelser for samhandel. 

Land med spesielle betingelser for samhandel

Importøren, første mottaker og hvilke varegrupper som importeres, skal være registrert i Mattilsynets skjematjeneste. Det er ikke krav om at du skal melde import av hvert vareparti til Mattilsynet når du importerer mat og drikke fra EU/EØS.

2.1 Godkjenning og registrering av næringsmiddelvirksomheter i EU

Alle næringsmiddelvirksomheter i EU skal være registrert eller godkjent av myndighetene. 

Animalske næringsmidler som importeres til Norge fra EU, må komme fra næringsmiddelvirksomheter som er godkjent i tråd med animaliehygieneforordningen (forordning (EF) nr. 853/2004).

På EU-kommisjonens nettsider er det lenker til nettsidene til EU-landenes sentrale matmyndigheter. Myndighetene i disse landene publiserer lister over virksomhetene i hvert land som er godkjent i tråd med animaliehygieneforordningen for produksjon av animalsk mat.

Approved EU food establishments (food.ec.europa.eu)

2.2 Krav om salmonellagaranti for visse typer kjøtt og egg fra EU/EØS ved samhandel

3. Varer fra land utenfor EU/EØS

Land utenfor EU/EØS kalles tredjestat. Det er andre regler for hva du kan importere fra tredjestat, enn ved samhandel. 

Mange varer skal kontrolleres ved første grensepassering til EU/EØS. Kontrollen skal gjøres på stedet der varene først kommer inn i EU/EØS.

Hvis varene kommer direkte til Norge fra tredjestat, skal kontrollen gjøres på en av Mattilsynets grensekontrollstasjoner i Norge.

Hvis varen først kommer til et annet land i EU/EØS, skal kontrollen gjøres på en grensekontrollstasjon i landet der varene kommer inn i EU/EØS-området.

Importøren må betale et gebyr for grensekontrollen.

3.1 Animalske produkter

Animalske produkter fra tredjestat skal gjennomgå grensekontroll på en av Mattilsynets grensekontrollstasjoner. Dette gjelder også produkter som inneholder svært små mengder av animalske produkter, såkalte sammensatte produkter.

Animalske produkter er mat og drikke som kommer fra dyr, som for eksempel honning, egg, eggprodukt, melk, melkeprodukt, fisk, fiskevarer, ferskt kjøtt, kvernet eller tilberedt kjøtt, fjørfekjøtt, viltkjøtt og kjøttprodukter.

Det er ikke alle animalske produkter fra tredjestat som kan importeres til Norge.

Disse kriteriene må være oppfylt:

  • Den animalske varen må kommer fra en godkjent tredjestat
  • Virksomheten i tredjestaten hvor den animalske varen produseres, må være godkjent og listeført for eksport til EU/ EØS 
  • Varepartiet må følges av offisielle helsesertifikater utstedt av myndighetene i tredjestat, erklæringer eller andre påkrevde dokumenter.  
  • Noen varer fra bestemte tredjestater er omfattet av særskilte beskyttelsestiltak. Se regelverk med særlige krav ved import

Les mer om hvordan du finner ut om et animalsk produkt tilfredsstiller kriteriene i listen over: Import av animalske varer fra tredjestat/land utenfor EU/EØS

3.1.1 Import av alle animalske produkter fra Kina er forbudt

3.2 Ikke-animalske produkter

De ikke-animalske matvarene består primært av vegetabilske produkter eller ingredienser – som korn og andre frø, frukt, grønnsaker, nøtter, krydder, sukker og vegetabilske oljer.

Mattilsynet fører tilsyn med import av vegetabilske produkter fra tredjestater for å sikre trygg mat.

Noen ikke-animalske matvarer fra tredjestat er risikoprodukter, som må gjennomgå grensekontroll og meldes i TRACES før de kan importeres og omsettes. Hvilke produkter som skal grensekontrolleres, kan endres flere ganger i året. Det er derfor viktig at du følger med på om det skjer endringer i reglene.

Grensekontrollen skal gjøres på stedet der varene først kommer inn i EU/EØS.

Kommer varene direkte til Norge fra tredjestat, skal kontrollen gjøres på en av Mattilsynets grensekontrollstasjoner i Norge.

Hvis varen først kommer til et annet land i EU/EØS, skal kontrollen gjøres på en grensekontrollstasjon i landet der varene kommer inn i EU/EØS området.

Importøren må betale et gebyr for grensekontrollen. 

Import av ikke-animalske matvarer fra tredjestat/land utenfor EU/EØS

Ikke-animalske produkter med importrestriksjoner

3.2.1 Ris og risprodukter fra Kina

Det er egne regler for import av ris og risprodukter fra Kina, for å hindre import og omsetning av ikke-godkjent genetisk modifisert ris (GMO).

Disse produktene må meldes i TRACES og kontrolleres på en grensekontrollstasjon.

Import av ris og risprodukter fra Kina

3.2.2 Importkontroll av radioaktivitet i mat og drikke

På grunn av atomulykken ved Tsjernobyl i 1986 er det innført spesielle regler for import av mat og fôr.

Tsjernobylforskriften lister opp hvilke land det er krav om ekstra kontroll for radioaktiv forurensning ved import, og hvilke produkter dette gjelder.

Det er krav om grensekontroll for alle forsendelser som er omfattet av tsjernobylforskriften. Forsendelsene skal meldes i TRACES NT. Se liste i vedlegget til Tsjernobylforskriften.

Importkontroll av radioaktivitet i mat og fôr

3.3 Sammensatte produkter (produkter med både vegetabilske og animalske ingredienser)

Sammensatte produkter er næringsmidler som inneholder både vegetabilske ingredienser og bearbeidede animalske produkter.

Foto: Freepik

Alle sammensatte produkter med animalsk innhold er i utgangspunktet grensekontrollpliktige. Hvor stor mengde av den animalske ingrediensen det er i produktet, har ingenting å si. Produktet vil være et sammensatt produkt selv om det inneholder svært liten mengde av det animalske produktet. De samme kravene som gjelder for animalske produkter, gjelder også for den animalske delen i sammensatte produkter.

Det er noen sammensatte produkter som ikke er grensekontrollpliktige. Hvis det sammensatte produktet ikke er grensekontrollpliktig, skal du fylle ut en “privaterklæring for produktet”.

Les mer om sammensatte produkter og hvordan du vurderer om de er grensekontrollpliktige, samt privaterklæring: Import av sammensatte produkter fra tredjestat

3.3.1 Forbudet mot animalske produkter fra Kina gjelder også sammensatte produkter

3.4 Økologiske produkter

Hvis du skal importere, lagre eller produsere økologiske produkter, skal du være godkjent av Debio på forhånd.

I Norge er det Debio (debio.no) som er ansvarlig for å føre tilsyn med virksomheter som produserer og videreforedler økologisk mat.

Hvis du importerer økologiske produkter fra tredjeland, skal du være registrert i TRACES NT. Alle økologiske produkter fra land utenfor EU skal følges av et økologisertifikat (certificate of inspection – COI) som sendes i TRACES.

Slik behandler du elektroniske sertifikater i TRACES

Hvis du importerer et produkt fra tredjestat som er merket som økologisk, men uten et godkjent økologisertifikat (COI), kan du ikke selge produktet som økologisk.

Import av økologiske varer frå tredjeland

4. Rutiner for trygg import av mat og drikke

Alle importører og første mottakere må ha rutiner som sikrer at maten som importeres og omsettes, er trygg.

I tillegg til veilederen om "Kommersiell import av mat – en innføring", må du lese veilederen "Gode rutiner for trygg import av mat og drikke". I den veilederen får du en oversikt over hvilke rutiner matimportører bør ha. I tillegg finner du eksempler på sjekklister du kan bruke i egen virksomhet.

Veileder: Gode rutiner for trygg import av mat og drikke

5. Registrer deg som importør

Alle som skal importere mat og drikke, må være registrert hos Mattilsynet. Registreringen er gratis.

Du skal også registrere dine første mottakere. Hvis du har butikk, driver netthandel eller har et lager, skal dette også være registrert. Lager for animalske næringsmidler, skal i tillegg være godkjent.

Les mer om de ulike registreringene: Registrer din importvirksomhet

Slik registrerer du deg

Registeringen er gratis og gjøres via Mattilsynets skjematjeneste, hvor du logger inn med bedriftens Altinn innlogging. 

Hvis du skal importere grensekontrollpliktige matvarer, og/eller økologiske produkter fra land utenfor EU/EØS (tredjestat), må du i tillegg registrere virksomheten din i meldesystemet TRACES (TRAde Control and Expert System).

Gå til Mattilsynets skjematjeneste

Brukerveiledning: Registrere ny importør i Mattilsynets skjematjeneste

Deklarasjon av varer

Når du importerer varer til Norge må du deklarere varene for Tolletaten. På Tolletatens nettsider får du vite hvordan du gjør det.

Deklarering av varer (toll.no)

Hvordan du importer varer til Norge (toll.no)

6. Meldeplikt for varer

Du må forhåndsmelde varepartier som kommer fra land utenfor EU/EØS. Det er meldeplikt for alle varepartier, bortsett fra noen typer frisk frukt og grønnsaker som det er unntak for i importkontrollforskriften.

Det er to ulike meldesystemer for å melde varepartier som kommer fra land utenfor EU/EØS.

Varer som skal gjennomgå grensekontroll skal meldes i EUs meldesystem TRACES NT (webgate.ec.europa.eu). Animalske matvarer og ikke-animalske risikoprodukter skal meldes i TRACES NT.

Øvrige matvarer importert direkte fra land utenfor EU skal meldes i Mattilsynets skjematjeneste.

Hvis matvarene importeres fra EU, er det ikke meldeplikt. 

Les mer om meldesystemer: Hva skal meldes hvor?

7. Mottakskontroll

Første mottaker skal føre register over importerte matvarer, og sjekke at hvert eneste vareparti er i samsvar med reglene før varene omsettes videre.

Register over importerte vareparti

Registeret over importerte varepartier skal inneholde:

  • avsenders navn og avsenderland
  • varepartiets produksjonsland
  • mengde varer
  • varegrupper med angivelse av tolltariffnummer (8 siffer) i henhold til inndeling i norsk tolltariff
  • dato for mottak

Ved import av animalske næringsmidler og andre varer av animalsk opprinnelse, skal det i tillegg kontrolleres at 

1. partiet følges av handelsdokument, veterinærsertifikat eller annen pålagt dokumentasjon. Grensekontrollpliktige næringsmidler skal følges av CHED.

2. det er samsvar mellom dokumentasjonen i nr. 1 og vedkommende vareparti.

3. varene er forskriftsmessig stempelmerket.

Register over mottatte leveranser skal oppbevares i to år. Det samme gjelder handelsdokumenter eller veterinærsertifikater som har fulgt med varene.

Rutine for fysisk mottakskontroll

I tillegg til register over mottatte varepartier, må du som importør i samarbeid med første mottaker, lage rutiner for en fysisk mottakskontroll.

Eksempler på hva som kan kontrolleres:

  • Er merkingen på norsk, eller må varene merkes om før de kan omsettes til forbruker?
  • Har varen tilstrekkelig holdbarhet?
  • Er temperaturkravene oppfylt?
  • Er det behov for å ta prøver av varen?
  • Stemmer den medfølgende dokumentasjonen (for eksempel faktura, sertifikater og transportdokumenter)?
  • Er sporbarheten ivaretatt – kan varen spores ett ledd tilbake (til leverandør) og ett ledd frem (til mottaker/kunde)?
  • Er emballasjen hel og ren – er kravene til treemballasje oppfyllt?

Avtale med første mottaker

Hvis du ikke er første mottaker selv, må du sikre at første mottaker er kjent med sine plikter. Det er anbefalt å lage en skriftlig avtale mellom deg som importør og første mottaker. Avtalen må beskrive plikten til å føre register over mottatte vareparti og å utføre en fysisk mottakskontroll. Første mottaker må varsle importøren om det avdekkes avvik under mottakskontrollen.

8. Ulovlig import

Hvis grensekontrollpliktige varer ikke gjennomgår grensekontroll slik reglene krever, vil varepartiet bli ansett som ulovlig importert. 

Ulovlig import kan også være import av mat og drikke som ikke oppfyller de andre reglene som gjelder i Norge.

Dette kan for eksempel være import av animalske varer fra tredjestat som ikke har et godkjent restkontrollprogram, eller som ikke kommer fra en godkjent tredjestat eller et godkjent produksjonsanlegg.

Det kan også være varer som inneholder tilsetningsstoffer, vitaminer, mineraler eller andre stoffer som ikke er lovlig i Norge eller over godkjent grenseverdi. Hvis virksomheten ikke kan vise til nødvendig dokumentasjon der det kreves, vil det også kunne anses som ulovlig import. 

Ulovlig importerte varer vil bli avvist, og dette kan føre til at varene blir destruert eller returnert til avsenderlandet. Importøren må betale alle kostnader i forbindelse med destruksjon eller retur. 

Mattilsynet kan gi omsetningsforbud for, eller beslaglegge, ulovlig importerte varer som har kommet til lager eller butikk. Du kan også bli pålagt å trekke varepartiet tilbake fra markedet. 

9. Generelle regler

Hvis du ikke er godt kjent med generelle regler som gjelder mat og drikke, bør du lese gjennom avsnittene under, for å gjøre deg kjent med hvilke regler som gjelder for din vare.

9.1 Uønskede stoffer i mat

Som importør er du ansvarlig for at mat og drikke som du innfører er trygg, og at produktene ikke inneholder uønskede stoffer over grenseverdiene som er satt.

I mange tilfeller er innholdet av slike stoffer regulert med grenseverdier.

Uønskede stoffer i mat og drikke kan være

  • biologiske gifter (muggsoppgifter, algegifter, plantegifter)
  • miljøgifter
  • prosessfremkalte stoffer
  • rester av plantevernmidler
  • radioaktivitet

Les mer om gjeldende regler og få faglige råd og veiledning: Uønskede stoffer i mat

9.2 Genmodifisert mat og ingredienser

I Norge er det forbudt å importere og omsette mat og drikke som er genmodifisert eller inneholder genmodifiserte ingredienser, hvis ikke Mattilsynet har godkjent dette. Per i dag er det ingen genmodifiserte matvarer som er godkjent av Mattilsynet.

I EU er noen få genmodifiserte produkter tillatt brukt i mat og drikke. Det er da krav om at innholdet av genmodifiserte ingredienser skal merkes, slik at forbrukerne vet at de kjøper genmodifisert mat.

Som importør er det viktig at du har rutiner for å sikre at produktene ikke er genmodifiserte eller inneholder genmodifiserte ingredienser. Hvis et produkt er merket med at det inneholder genmodifiserte ingredienser, er det ikke tillatt i Norge, selv om det er lovlig å omsette det i EU.

Godkjenning og merking av genmodifiserte produkter

9.3 Kosttilskudd

Hvis du skal importere kosttilskudd, er det et omfattende regelverk du må sette deg inn i.

I Mattilsynets veileder om kosttilskudd finner du informasjon om regelverket og hvilke vurderinger du som importør må gjøre for å sikre at kosttilskuddet oppfyller kravene.

Vi gjør oppmerksom på at mye av regelverket er nasjonalt, og at det er viktig at du setter deg godt inn i dette.

Det kan være importrestriksjoner for kosttilskudd fra noen land. Det er derfor viktig at du sjekker listene i forskrift om offentlig kontroll av ikke animalske varer for å se om det er importrestriksjoner.

Veileder om kosttilskudd

Temaside om kosttilskudd

9.4 Tilsatte vitaminer, mineraler og "visse andre stoffer"

Hvis du ønsker å importere og omsette mat eller drikke som er tilsatt vitaminer, mineraler og/eller visse andre stoffer (for eksempel koffein, fettsyrer, aminosyrer eller liknende), må du undersøke om tilsetningen er tillatt, eller om du først må melde eller søke om tillatelse til tilsetning.

Vitaminer, mineraler og diverse «andre stoffer» tilsettes i noen sammenhenger til mat- og drikkevarer fordi de har en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt i kroppen. Dette ble tidligere omtalt som "beriking". Norge har egne nasjonale regler på dette området i tillegg til EU-regler.

Informasjon om reglene og hvordan du melder eller søker om godkjenning: Tilsatte vitaminer, mineraler og visse andre stoffer.

Husk at for kosttilskudd er det kravene i forskrift om kosttilskudd som gjelder for tilsetning av vitaminer og mineraler.

9.5 Tilsetningsstoffer og aroma

Som importør er du ansvarlig for å sikre at tilsetningsstoffene og aromaene i produktene du importerer, er tillatt og at mengdene ikke overskrider eventuelle grenseverdier. Du må også sørge for at de er merket i tråd med regelverket.

Tilsetningsstoffer

Bruk av tilsetningsstoffer er regulert i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler. Norge har felles regelverk som EU for tilsetningsstoffer. Det er kun lov å bruke tilsetningsstoffer som er godkjent av EU, og det er gitt detaljerte regler om hvor mye, og i hvilke produkter, det er tillatt å bruke de forskjellige stoffene.

Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på omtrent 400 forskjellige stoffer som blir tilsatt maten for å øke holdbarheten, erstatte sukker, gi en bestemt smak, konsistens eller en farge.

Vi gjør oppmerksom på at det i land utenfor EU, kan brukes andre navn på tilsetningsstoffer enn i EU, og at det er de europeiske betegnelsene på tilsetningsstoffene som skal brukes.

Les mer: Hva er tilsetningsstoffer?

Aromaer

Hvis det er aromaer i produktet du importerer, må du kontrollere at bruken av aromaene er tillatt og at de er merket riktig. Tilsetning av aromaer må være i tråd med aromaforskriften

Aromaer tilfører eller endrer smak og lukt i mat.

Les mer: Aroma

9.6 Ny mat

Når du importerer mat og drikke, er du ansvarlig for å undersøke om næringsmidlene du importerer er ny mat, eller inneholder ingredienser som er ny mat.

Ny mat er næringsmidler som ikke har blitt brukt i Norge, EØS eller EU før 15. mai 1997. Ny mat må være godkjent av EU-kommisjonen før den kan omsettes.

Hvis du etter egen vurdering fortsatt er usikker på om næringsmidlet eller ingrediensen er ny mat, kan du bruke konsultasjonsprosedyren for å avgjøre dette.

Les mer om konsultasjonsprosedyren og hvilken informasjon og dokumentasjon som kreves:

Slik vurderer du om næringsmidler er ny mat

Les mer: Ny mat

9.7 Enzymer

Enzymer hjelper til med visse biokjemiske prosesser i maten.

Tilsetting av næringsmiddelenzymer skal ha et teknologisk formål under foredlingen, bearbeidingen, behandlingen, emballeringen, transporten eller lagringen av næringsmidler. 

Her finner du informasjon om hvilke regler som gjelder for enzymer: Enzymer

9.8 Ekstraksjonsmidler

9.9 Matkontaktmaterialer

Det finnes egne regler for matkontaktmaterialer, og disse er felles med EU.

Når du importerer emballerte matvarer, må du sikre at emballasjen oppfyller kravene for matkontaktmaterialer.

Matkontaktmaterialer er materialer og gjenstander som er, eller sannsynligvis vil komme, i kontakt med mat.

Les mer: Matkontaktmaterialer

9.10 Behandling med ioniserende stråling

Det er strenge bestemmelser om bestråling av næringsmidler i Norge.

Kun tørkede aromatiske urter, krydder og vegetabilske smaksgivere er lov å bestråle, og det er egne regler for merking av disse produktene.

9.11 Handel med truede dyr og arter (Cites)

Cites (Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora) er en internasjonal avtale mellom land for å kontrollere handel med truede dyr og arter.

Du må søke om tillatelse hvis du skal innføre produkter som er omfattet av Cites. Reglene på dette området forvaltes av Miljødirektoratet.

Du finner mer informasjon om Cites på miljødirektoratet sine nettsider (miljodirektoratet.no). 

9.12 Alkoholholdig drikkevarer (øl, vin og brennevin)

9.13 Treemballasje i importsendinger

10. Merking av varer

Hvis du er ansvarlig for merkingen av næringsmidlene du importerer, må du sette deg inn i reglene for matinformasjon. Du må også ha rutiner for å sikre at merkingen følger reglene som gjelder.

Merking av mat og drikke skal være korrekt, gi tilstrekkelig informasjon og ikke villede forbruker. Kravene gjelder også presentasjon og reklame.

Definisjon på «merking»

Opplysninger, angivelser, varemerker eller -navn, bilder eller symboler som gjelder et næringsmiddel, og som er påført emballasjer, dokumenter, skilt, etiketter, halsetiketter eller krager av enhver art som følger eller som viser til dette næringsmiddelet.

(Matinformasjonsforordningen artikkel 2 nr. 2 j).

10.1 Ansvar og språk

Alle obligatoriske opplysninger må være merket på norsk eller et språk som ligner norsk i stavemåten.

I artikkelen på lenken under finner du informasjon om hvilke aktører i produksjons- og salgsleddet som har ansvar for informasjonen og merkingen av mat.

Hvem har ansvar for merkingen av mat?

Alle obligatoriske opplysninger må være merket på norsk eller et språk som ligner norsk i stavemåten. Svensk og dansk merking godtas hvis ordene er like, selv om stavemåten er ulik. Hvis ordene er forskjellige fra de norske, må de oversettes til norsk.

Det er tillatt å merke produktet på flere språk i tillegg til norsk. 

10.2 Hvilke opplysninger er obligatoriske?

Du må kontrollere at alle obligatoriske opplysninger er oppgitt og at merkingen følger reglene i Norge. Dette gjelder også om du merker varene selv.

På temasidene om merking av mat finner du informasjon om regelverket og hvilke opplysninger som må være med på matvarer som selges direkte til forbruker.

Merking av mat

Hvis leverandøren din merker varene for deg, er det viktig at du sjekker at merkingen er korrekt. Noen leverandører bruker Google Translate for å oversette til norsk, men oversettelsen blir ikke alltid riktig. Husk også at det er andre regler for merking i land utenfor EU. Derfor er det ikke alltid nok å kun oversette merkingen til norsk.

Du må kontrollere at alle obligatoriske opplysninger er oppgitt og at merkingen følger reglene i Norge. Dette gjelder også om du merker varene selv. Hvis det er den virksomheten du selger varene til som merker produktet, er du pliktig til å gi dem all den informasjon de trenger for å kunne merke produktet riktig.

Vær oppmerksom på at mange særforskrifter har merkekrav som kommer i tillegg til de generelle merkekravene. Du må derfor sette deg godt inn i regelverket som gjelder produktene du importerer. 

10.3 Ernærings- og helsepåstander

Det er frivillig å bruke ernærings- og helsepåstander, men hvis du velger å bruke påstander, skal du følge reglene i forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler og påstandsforordningen.

Disse reglene skal beskytte forbrukeren mot villedende markedsføring.

Hvis produktene du skal importere har ernærings- og helsepåstander, må du sjekke om påstandene er tillatt å bruke, og om produktet oppfyller vilkårene for å bruke påstanden.

Ernærings- og helsepåstander

11. Netthandel

12. Lager og transport

Hvis du har et eget lager, er det krav til godt renhold, orden og vedlikehold. Du må også ha rutiner for skadedyrkontroll. I tillegg må du undersøke om det er krav til godkjenning av lageret.

Generell informasjon om lagervirksomhet

12.1 Hvilke lager skal godkjennes?

Alle frittstående kjøle- og fryselager der det lagres animalske næringsmidler skal godkjennes. Unntaket er lager der det lagres egg, honning eller kjøtt fra sjøpattedyr.

Kravet gjelder ikke lager som er en integrert del av en produksjonsvirksomhet.

Når du søker om godkjenning, skal du samtidig registrere om lageret kan oppbevare ufortollede varer. Hensikten med dette er at Mattilsynet skal få en oversikt over hvilke tollager som tar imot næringsmidler.

Generell informasjon om lagervirksomhet

12.2 Orden, renhold og vedlikehold

Alle lokaler der det oppbevares næringsmidler skal holdes rene og i god stand.

Planløsningen, utformingen, plassering og størrelsen må være tilpasset virksomhetens behov. Skitt, støv, mugg og annen forurensning skal ikke samle seg rundt om i lokalet.

Det skal være mulig å vedlikeholde og rengjøre lokalene, og det skal være god nok plass til at det kan gjøres på en hygienisk måte.

Det skal være mulig å holde en god næringsmiddelhygiene og bekjempe skadedyr.

12.3 Skadedyr

Lokaler der mat håndteres skal holdes fritt for insekter og skadedyr.

Gode forebyggende tiltak kan være:

  • Gode renholdsrutiner
  • God orden og ryddighet på utearealene, områder for lasting og lossing og i lagerrom for utstyr og rekvisita
  • Sikre at bygningsmessige konstruksjoner er tette, blant annet ved å påse at det ikke finnes åpninger der rør og elektriske kabler føres gjennom vegg, at dører og porter er tettsluttende og at det er montert fluenetting på vinduer og luker som kan åpnes
  • Tilstrekkelig antall stasjonære avfallsbeholdere utendørs. Disse skal være hele og rene og ha lokk
  • Vareleveranser kontrolleres mot mulig nærvær av skadedyr før de tas inn i lokalene
  • Du skal ha rutiner for å rapportere enhver observasjon som indikerer at skadedyr er kommet inn i lokalene slik at tiltak raskt kan komme i gang
  • Hvis du oppdager skadedyr, bør du kontakte et skadedyrfirma for å bli kvitt problemet

12.4 Transport av mat og ATP godkjenning

13. Inspeksjon av Mattilsynet

Når du har registrert bedriften din, vil Mattilsynet vurdere når du skal få tilsyn. Dette gjøres ut ifra en helhetsvurdering av risiko og kapasitet.

For å kontrollere at regelverket følges, kommer Mattilsynet på inspeksjon. Vi vil også veilede deg i regelverket slik at det blir enklere å forstå og å følge regelverket.

Grunner til at Mattilsynet kommer på inspeksjon:

  • rutineinspeksjon
  • oppfølging av tidligere inspeksjon
  • bekymringsmeldinger fra kunder 
  • oppfølging av RASFF

Inspeksjoner er som oftest uanmeldt. Dette gjør vi for å se hvordan dere følger reglene i det daglige, og fordi loven sier at inspeksjoner skal være uanmeldt så langt det lar seg gjøre.

Inspeksjon

En metode for offentlig kontroll. Undersøkelse av f.eks. utstyr, fasiliteter, steder, dyr, varer, materialer, data, aktiviteter eller prosesser. En inspeksjon innebærer stort sett direkte observasjoner som kan gjøres på et gitt tidspunkt.

Revisjon

En metode for offentlig kontroll. En systematisk og uavhengig undersøkelse for å fastslå om virksomhet og tilknyttede resultater av slik virksomhet er i samsvar med planlagte tiltak, og om disse tiltakene er gjennomført på en effektiv måte og er egnet til å nå målene.

Når Mattilsynet finner brudd på regelverk kan vi bruke ulike reaksjoner for at virksomheten skal rette opp i regelverksbruddet utfra risiko.

Slik gjennomfører Mattilsynet offentlige kontroller

14. Kontakt oss for veiledning

Mattilsynet tilbyr gratis veiledning og har flere tilbud du kan benytte deg av i startfasen eller senere.

Veiledningsmøte

Når du registrerer deg som importør av næringsmidler i Mattilsynets skjematjeneste, må du krysse av for om du ønsker veiledning eller ikke. Hvis du har krysset av for at du ønsker veiledning, vil du få et tilbud om veiledning på e-post. Du kan svare på denne e-posten.

Spesifiser gjerne om det er spesielle tema du ønsker veiledning om.

Veiledningen kan foregå digitalt på teams, eller i lokalene Mattilsynet. Noen veiledningsmøter er felles med andre nye importører.

Veiledningsmøtet varer i cirka en time og vi går gjennom grunnleggende regler som gjelder for importører av mat og drikke.

Veiledningen er på norsk, men hvis du ønsker det, kan du ta med deg en tolk.

Telefon og e-post

Ring Mattilsynets veiledningstelefon for importører av mat og drikke på telefon 400 20 135. 

Telefonen er åpen mandag, tirsdag, onsdag og fredag mellom kl. 09.00 og 11.00. Telefonen er stengt på torsdager.

Du kan også sende spørsmål til postmottak@mattilsynet.no.

Vi kan hjelpe deg med spørsmål om

  • registreringer i Mattilsynets skjematjeneste
  • meldeplikt ved import av mat og drikke
  • hvilke regler som gjelder for importører av mat og drikke
  • hva reglene betyr
  • rutiner for importører

Du har selv ansvaret for å sjekke om produktene oppfyller kravene i regelverket. Vi kan ikke vurdere varer du planlegger å importere, men vi kan hjelpe deg med å forstå hvilke regler som gjelder.

15. Viktige begreper

Her får du oversikt over noen viktige begreper innen kommersiell import av mat. 

Hva er forskjellen på privat og kommersiell import?
Vi skiller mellom kommersiell import og privat import. For deg som skal ta inn varer og selge videre til en kunde, skal du følge reglene for kommersiell import.

Les mer om kommersiell import av mat.
Les mer om hvordan du tar med mat og drikke fra utlandet.

Hva er en importør?
En som tar inn varer fra land utenfor Norge for videresalg, er en importør.

Hva er EØS?
Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde (EØS) er en folkerettslig avtale mellom EU og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. Avtalen har som hovedmål å utvide EUs indre marked med fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer.

Hva er tredjestat?
Land som ligger utenfor EU/EØS-området betegnes som tredjestat, i EU oftest kalt "non-member countries" (etter Brexit gjelder det også Storbritannia med unntak av Nord-Irland).

Hva er forskjellen på import og samhandel?
Varer som innføres til EØS fra en tredjestat er å regne som import, mens innførsel eller handel av varer innenfor EØS-området regnes som samhandel.

Hva menes med animalske og ikke-animalske varer?
Animalske varer er varer med animalsk opprinnelse. Noen eksempler på animalske matvarer er:

  • honning
  • egg og eggprodukter
  • melk og melkeprodukter
  • fisk og fiskevarer
  • ferskt kjøtt
  • kvernet eller tilberedt kjøtt
  • fjørfekjøtt
  • viltkjøtt
  • kjøttprodukter

Ikke-animalske varer er vegetabilske varer uten animalske ingredienser, slik som for eksempel nøtter, frukt og grønnsaker. 

Hva er et sammensatt produkt?
Varer som inneholder både vegetabilske ingredienser og bearbeidede animalske produkter.

Les mer om Import av sammensatte produkter fra tredjestat.

Hva er positivlisten?
Positivlisten er en liste i regelverket over alle animalske varer som er grensekontrollpliktige.

Hva er TRACES?
TRAde Control and Expert System (TRACES) er felles EU-database hvor hver import av animalske varer og ikke-animalske risikoprodukter fra tredjestat skal meldes.

Hva er CHED?
Common Health Entry Document (CHED) er et innførselsdokument som opprettes i TRACES av den ansvarlige for lasten for hvert vareparti som importeres til EØS. Det opprettes ulike typer CHED, avhengig av type vare som importeres. Følgende ulike CHED finnes i dag:

  • CHED-P: Common Health Entry Document – Product of animal origin, brukes for animalske varer og animalske biprodukter
  • CHED-D: Common Health Entry Document – Feed and Food of non-animal origin, brukes for ikke-animalske varer
  • CHED-PP: Common Health Entry Document – Plants and Plant products, brukes ved import av planter og planteprodukter (som ikke er mat)
  • CHED-A: Common Health Entry Document – Live animals, brukes ved import av levende dyr

Hvem er den ansvarlige for lasten?
Virksomheten eller juridisk person som skriver under på CHED i TRACES og som påtar seg ansvaret for at varene importeres i henhold til regelverket. Gebyr for grensekontroll og eventuelle vedtak vil bli rettet mot den ansvarlige for lasten. Den ansvarlige for lasten kan være importøren selv, speditør eller annen som representerer importøren.

Hva er Mattilsynets skjematjeneste?
Mattilsynets skjematjeneste er en registeringstjeneste hvor importører skal registrere seg selv og sine aktiviteter. I tillegg skal skjematjenesten benyttes ved import av varer fra tredjestater som ikke er grensekontrollpliktige.
Les mer om meldesystemer - hva som skal meldes hvor.

Hvem er første mottaker?
Er den første virksomhet eller person som etter import direkte mottar eller foretar en fullstendig oppdeling av et vareparti. Dette kan være speditør/tollagerholder, importør eller annen virksomhet som mottar varene.

16. Nyttige lenker

Disse lenkene er nyttige for deg som er ny importør av mat og drikke. 

NavnLenke
AltinnStarte med import fra utlandet (altinn.no)
BrønnøysundregistreneRegistrere en bedrift (brreg.no)
Debio (økologiske produkter)Foredling, import og omsetning (debio.no) 
HelsedirektoratetInnførsel av alkohol for videresalg (helsedirektoratet.no)   
Direktoratet for medisinske produkterDirektoratet for medisinske produkter (dmp.no)
MiljødirektoratetHandel med truede og sårbare arter (Cites)
TolletatenImport av varer til Norge (toll.no) 
LandbruksdirektoratetImport av landbruksvarer (landbruksdirektoratet.no)