Import av friske, frosne og tørkede vegetabiler – veileder om farer

Bacillus cereus er en sporedannende bakterie som finnes naturlig i jordsmonnet. Sporene kan overleve i tørkede vegetabiler. Under gunstige betingelser kan sporer av Bacillus cereus omdannes til levende bakterier, og danne toksiner under vekst i ferdige matretter. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon.

Bacillus cereus kan følge med ved høsting av vegetabiler.

Les mer: Bacillus cereus-infeksjoner (fhi.no)

Campylobacter er vanlig i tarmen hos tamme og ville dyr, og særlig hos fugler. Bakterien finnes også i naturen, både i fersk- og saltvann hvor den kan overleve lenge ved temperaturer under 15 ºC. Den formerer seg ikke i matvarer, men kan overleve lenge ved kjøleskapstemperatur.

Bakterien gir tarminfeksjon, og det skal bare noen få bakterier til for å bli syk. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering

Les mer: Campylobacter

Clostridier er sporedannende bakterier som finnes naturlig i jordsmonnet, i tarmen til mennesker og dyr og i forurenset vann og kloakk. Sporene er svært motstandsdyktige og kan overleve lenge i ugunstige miljøer. Under riktige betingelser kan sporene omdannes til levende bakterier, og danne toksiner under vekst i ferdige matvarer. Clostridier vokser i oksygenfattige omgivelser.

Clostridium perfringens og Clostridium botulinum er eksempel på sykdomsfremkallende Clostridier.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Clostridier kan også følge med vegetabilene fra jordsmonnet.

Les mer:

• Botulisme (fhi.no)
• Clostridium perfringens-infeksjon (fhi.no)

E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli).

Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Les mer: Fakta om E. coli

Listeria monocytogenes (Listeria) finnes nesten overalt i jord, slam og vegetasjon, i overflatevann og i tarmen hos mange dyrearter. Bakterien kan vokse i matvarer selv ved kjøleskapstemperatur.

Listeria kan gi alvorlig infeksjon hos gravide og personer med nedsatt immunforsvar.

Listeria kan følge med ved høsting av vegetabiler eller som følge av urent vanningsvann.

Les mer: Listeria

Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Les mer: Salmonella

Shigella finnes kun i tarmen hos mennesker. Bakteriene gir mage- og tarminfeksjon (bakteriell dysenteri).

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann og ved uhygienisk håndtering.

Les mer: Shigella (vetinst.no)

Yersinia finnes i vann, jord og i tarmen til ville dyr og husdyr, særlig hos gris. Bakterien kan vokse i matvarer ved kjøleskapstemperatur og noen varianter forårsaker tarminfeksjon hos mennesker.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Les mer: Yersinia

Muggsopp finnes naturlig i miljøet og kan forekomme i de fleste næringsmidler. Soppen trives best i fuktige omgivelser, men kan også vokse i relativt tørre varer. Høy luftfuktighet vil øke risiko for forekomst og vekst av muggsopp. Muggsopp kan framkalle allergi og det kan dannes mykotoksiner.

Frukt, bær og myke grønnsaker med vekst av mugg bør kasseres.

Les mer: Kva gjer du med muggen mat og drikke?

Hepatitt A er et virus som finnes hos mennesker. Forekomsten av hepatitt A er spesielt høy i Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. I enkelte land i Øst- og Sør-Europa er det også et relativt høyt nivå. Viruset gir smittsom leverbetennelse.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering.

Les mer: Hepatitt (fhi.no)

Norovirus finnes hos flere dyrearter, men viruset er ikke ansett som zoonotisk. Mennesket har sine egne norovirus. Disse formerer seg i tarmen og gir mage- og tarminfeksjon.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering.

Les mer: Norovirus (vetinst.no)

Parasittene Echinococcus multilocularis (revens dvergbendelorm) og Echinococcus granulosus (hundens dvergbendelorm) finnes i tarmen hos rev og hund.

Inntak av parasittegg (oocyster) kan gi alvorlig ekinokokksykdom. Det er en uvanlig sykdom, men har alvorlig forløp.

Vegetabiler kan bli forurenset direkte fra avføring eller via urent vanningsvann.  Parasitteggene er svært motstandsdyktige og tåler vanlig fryselagring (-20 °C).

Les mer: Ekinokokkose (fhi.no)

Cyclospora cayetanensis er en parasitt som lever i tarmen hos dyr og mennesker.

Parasitten forekommer hovedsakelig i tropiske og subtropiske områder. Den angriper slimhinner i tarmen og kan gi diaré hos mennesker.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann og ved uhygienisk håndtering.

Les mer: Cyklosporidiose (fhi.no)

Cryptosporidium er en parasitt som kan finnes i tarmen hos mange dyrearter og hos mennesker i hele verden.

Parasitten er hardfør og kan overleve flere måneder i miljøet. Kun få parasittegg (oocyster) kan være nok til å få infeksjon i tarmen.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Les mer:

• Cryptosporidium og kryptosporidiose (vetinst.no)
• Cryptosporidiose (fhi.no)

Toxoplasma gondii er en parasitt som kan finnes i tarmen hos kattedyr (endevert).

Det er en av verdens vanligste parasitter. Parasittegg skilles ut med i katteavføring og kan være smittsomme i flere måneder.

Personer med nedsatt immunforsvar er ekstra utsatt for å utvikle alvorlig sykdom, og førstangssmitte under svangerskap kan føre til abort eller skader på fosteret.

Vegetabiler kan bli forurenset direkte fra katteavføring eller via urent vanningsvann.

Les mer:

• Toksoplasmose (Toxoplasma gondii)
• Toksoplasmose (fhi.no)

Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk, kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket. 

Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester» 

Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann. 

Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare.

Spesielt varer med stor overflate i forhold til volum kan ha et høyt innhold av bly.

Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda. 

For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft. 

Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder. 

Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner. 

Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel i bladgrønnsaker, men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk

Nitrat kan finnes naturlig i matvarer, eller som en forurensning fra gjødsel. 

Nitrat kan omdannes til nitritt og videre til nitrosaminer, som er kreftfremkallende.

Ruccola, spinat og salat kan ha et høyt innhold.

Grenseverdier i kapittel 1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Perklorat kan for eksempel stamme fra vann, jord eller gjødsel. Finnes primært i avlinger dyrket i drivhus som følge av klorert vanningsvann. 

Perklorat hemmer skjoldbruskkjertelens opptak av jod, og dermed dannelse av visse hormoner. 

Grenseverdier i kapittel 9 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Tropane alkaloider er toksiner som finnes naturlig i ugressplanter. Disse kan overføres til andre vegetabiler ved innblanding/forurensning, for eksempel under høsting. 

Tropane alkaloider kan gi effekter på blant annet spytt- og svetteproduksjon, hjerterytme og produksjon av magesyre.

Det er ikke fastlagt grenseverdier i bladgrønnsaker, men bladgrønnsaker kan være krysskontaminert av andre vekster som kan innebære at faren øker. Ved høye verdier må det vurderes om varen er trygg.

Les mer: Plantegifter (plantetoksiner)

E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli).

Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av patogene E. coli i bladgrønnsaker.

Les mer: Fakta om E. coli

Listeria monocytogenes (Listeria) finnes nesten overalt i jord, slam og vegetasjon, i overflatevann og i tarmen hos mange dyrearter. Bakterien kan vokse i matvarer selv ved kjøleskapstemperatur.

Listeria kan gi alvorlig infeksjon hos gravide og personer med nedsatt immunforsvar.

Listeria kan følge med ved høsting av vegetabiler eller som følge av urent vanningsvann.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av L. monocytogenes i salat.

Les mer: Listeria

Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært flere matbårne utbrudd som følge av Salmonella i bladgrønnsaker.

Les mer: Salmonella

Shigella finnes kun i tarmen hos mennesker. Bakteriene gir mage- og tarminfeksjon (bakteriell dysenteri).

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av Shigella i bladgrønnsaker.

Les mer: Shigella (vetinst.no)

Yersinia finnes i vann, jord og i tarmen til ville dyr og husdyr, særlig hos gris. Bakterien kan vokse i matvarer ved kjøleskapstemperatur og noen varianter forårsaker tarminfeksjon hos mennesker.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd med mistanke til Yersinia enterocolitica i bladgrønnsaker.

Les mer: Yersinia

Hepatitt A er et virus som finnes hos mennesker. Forekomsten av Hepatitt A er spesielt høy i Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. I enkelte land i Øst- og Sør-Europa er det også et relativt høyt nivå. Viruset gir smittsom leverbetennelse.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av Hepatitt A i bladgrønnsaker.

Les mer: Hepatitt (fhi.no)

Norovirus finnes hos flere dyrearter, men viruset er ikke ansett som zoonotisk. Mennesket har sine egne norovirus. Disse formerer seg i tarmen og gir mage- og tarminfeksjon.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av Norovirus i bladgrønnsaker.

Les mer: Norovirus (vetinst.no)

Parasittene Echinococcus multilocularis (revens dvergbendelorm) og Echinococcus granulosus (hundens dvergbendelorm) finnes i tarmen hos rev og hund.

Inntak av parasittegg (oocyster) kan gi alvorlig ekinokokksykdom. Det er en uvanlig sykdom, men har alvorlig forløp.

Vegetabiler kan bli forurenset direkte fra avføring eller via urent vanningsvann.  Parasitteggene er svært motstandsdyktige og tåler vanlig fryselagring (-20 grader).

Les mer: Ekinokokkose (fhi.no)

Cyclospora cayetanensis er en parasitt som lever i tarmen hos dyr og mennesker.

Parasitten forekommer hovedsakelig i tropiske og subtropiske områder. Den angriper slimhinner i tarmen og kan gi diaré hos mennesker.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av Cyklospora i bladgrønnsaker.

Les mer: Cyklosporidiose (fhi.no)

Cryptosporidium er en parasitt som kan finnes i tarmen hos mange dyrearter og hos mennesker i hele verden.

Parasitten er hardfør og kan overleve flere måneder i miljøet. Kun få parasittegg (oocyster) kan være nok til å få infeksjon i tarmen.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av Cryptosporidium i bladgrønnsaker.

Les mer:

• Cryptosporidium og kryptosporidiose (vetinst.no)
• Cryptosporidiose (fhi.no)

Toxoplasma gondii er en parasitt som kan finnes i tarmen hos kattedyr (endevert).

Det er en av verdens vanligste parasitter. Parasittegg skilles ut med i katteavføring og kan være smittsomme i flere måneder.

Personer med nedsatt immunforsvar er ekstra utsatt for å utvikle alvorlig sykdom, og førstangssmitte under svangerskap kan føre til abort eller skader på fosteret.

Vegetabiler kan bli forurenset direkte fra katteavføring eller via urent vanningsvann.

Les mer:

• Toksoplasmose (Toxoplasma gondii)
• Toksoplasmose (fhi.no)

Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.

Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester»

Grenseverdier i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no) § 1, forordning (EF) 396/2005. 

Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann.

Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare.

Bly tas opp i mindre grad i vekstene, men kan finnes på overflaten.

Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Hydrogencyanid er naturlige toksiner, som blant annet brytes ned til blåsyre (hydrogencyanid). 

Cyanid er akutt giftig ved å binde seg til hemoproteiner, noe som forstyrrer oksygentransporten. 

Cyanid finnes naturlig i cassava. Det finnes ulike typer cassava; søte og bitre typer. De bitre typene med høyt innhold av blåsyre, og de søte med mindre innhold av blåsyre.

Les mer: Plantegifter (plantetoksiner)

Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1364 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3.

Undersøk om din leverandør overholder disse. 

Glykoalkaloider er naturlige toksiner.

Stoffene kan gi en giftvirkning i form av diaré, oppkast og magesmerter.

Finnes i grønne, og spirende poteter i form av solanin og chakonin. I Sverige og noen andre EU-land tilstrebes det en grenseverdi på maksimalt 200 mg glykoalkaloider/kg.

Les mer: Plantegifter (plantetoksiner)

Det er ikke fastlagt grenseverdier.

Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda.

For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft.

Kadmium finnes i den spiselige delen av rotgrønnsaker.

Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder.

Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner.

Perklorat kan for eksempel stamme fra vann, jord eller gjødsel. Finnes primært i avlinger dyrket i drivhus som følge av klorert vanningsvann.

Perklorat hemmer skjoldbruskkjertelens opptak av jod, og dermed dannelse av visse hormoner.

Grenseverdier i kapittel 9 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse

Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.

Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester»

Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann.

Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare.

Spesielt varer med stor overflate i forhold til volum kan ha et høyt innhold av bly.

Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda.

For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft.

Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder.

Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner.

Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel i kålvekster, men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk.

Se pkt. 3.6.4 i vedlegget.

Perklorat kan for eksempel stamme fra vann, jord eller gjødsel. Finnes primært i avlinger dyrket i drivhus som følge av klorert vanningsvann.

Perklorat hemmer skjoldbruskkjertelens opptak av jod, og dermed dannelse av visse hormoner.

Grenseverdier i kapittel 9 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.

Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester»

Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann.

Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare.

Spesielt varer med stor overflate i forhold til volum kan ha et høyt innhold av bly.

Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda.

For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft.

Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder.

Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner.

Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel, men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk. Se punkt 3.6.7 i vedlegget

Perklorat kan for eksempel stamme fra vann, jord eller gjødsel. Finnes primært i avlinger dyrket i drivhus som følge av klorert vanningsvann.

Perklorat hemmer skjoldbruskkjertelens opptak av jod, og dermed dannelse av visse hormoner.

Grenseverdier i kapittel 9 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.

Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester»

Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder.

Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner.

Perklorat kan for eksempel stamme fra vann, jord eller gjødsel. Finnes primært i avlinger dyrket i drivhus som følge av klorert vanningsvann.

Perklorat hemmer skjoldbruskkjertelens opptak av jod, og dermed dannelse av visse hormoner.

Grenseverdier i kapittel 9 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli).

Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd i tomat som følge av patogene E. coli.

Les mer: Fakta om E. coli

Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd i agurk og tomat som følge av Salmonella.

Les mer: Salmonella

Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.

Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester»

Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann.

Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare.

Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda.

For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft.

Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli).

Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av patogene E. coli i vårløk.

Les mer: Fakta om E. coli

Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av Salmonella i løk.

Les mer: Salmonella

Shigella finnes kun i tarmen hos mennesker. Bakteriene gir mage- og tarminfeksjon (bakteriell dysenteri).

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av Shigella i vårløk.

Les mer: Shigella (vetinst.no)

Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.

Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester»

Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann.

Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare

Spesielt varer med stor overflate i forhold til volum kan ha et høyt innhold av bly.

Mindre aktuell fare i mikrogrønt som er dyrket innomhus.

Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.

Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester»

E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli).

Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært flere matbårne utbrudd som følge av patogene E. coli i spirer.

Les mer: Fakta om E. coli

Listeria monocytogenes (Listeria) finnes nesten overalt i jord, slam og vegetasjon, i overflatevann og i tarmen hos mange dyrearter. Bakterien kan vokse i matvarer selv ved kjøleskapstemperatur.

Listeria kan gi alvorlig infeksjon hos gravide og personer med nedsatt immunforsvar.

Listeria kan følge med ved høsting av vegetabiler eller som følge av urent vanningsvann.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av L. monocytogenes i spirer.

Les mer: Listeria

Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært flere matbårne utbrudd som følge av Salmonella i spirer.

Les mer: Salmonella

Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.

Tørkede bønner importert fra visse tredjeland kan ha spesiell risiko for rester av etylenoksid.

Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester»

Grenseverdier i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no) § 1, forordning (EF) 396/2005.

Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann.

Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare.

Spesielt varer med stor overflate i forhold til volum kan ha et høyt innhold av bly.

Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda.

For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft.

Friske bønner kan ha høyt innhold av kadmium.

Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder.

Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner.

Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel i belgfrukter, men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk.

E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli).

Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av patogene E. coli i sukkererter.

Les mer: Fakta om E. coli

Shigella finnes kun i tarmen hos mennesker. Bakteriene gir mage- og tarminfeksjon (bakteriell dysenteri).

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av Shigella i sukkererter.

Les mer: Shigella (vetinst.no)

Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.

Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester»

Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann.

Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare.

Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda.

For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft.

Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Stoffer som finnes naturlig og som i noen tilfeller er plantens forsvarsmekanisme mot å bli spist.

Radioaktiv forurensning stammer primært fra naturlige kilder, men kan også skyldes radioaktiv stråling fra forsøk med kjernevåpen eller utslipp fra kjernekraftverk.

Enkelte vekster dyrket i områder med radioaktiv forurensning kan gi kreft og skader på cellenes arveanlegg (DNA).

Sopp akkumulerer radioaktiv forurensning.

Listeria monocytogenes (Listeria) finnes nesten overalt i jord, slam og vegetasjon, i overflatevann og i tarmen hos mange dyrearter. Bakterien kan vokse i matvarer selv ved kjøleskapstemperatur.

Listeria kan gi alvorlig infeksjon hos gravide og personer med nedsatt immunforsvar.

Listeria kan følge med ved høsting av vegetabiler eller som følge av urent vanningsvann.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av L. monocytogenes i sopp. 

Les mer: Listeria

Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av Salmonella i tørket sopp. 

Les mer: Salmonella

Parasittene Echinococcus multilocularis (revens dvergbendelorm) og Echinococcus granulosus (hundens dvergbendelorm) finnes i tarmen hos rev og hund.

Inntak av parasittegg (oocyster) kan gi alvorlig ekinokokksykdom. Det er en uvanlig sykdom, men har alvorlig forløp.

Vegetabiler kan bli forurenset direkte fra avføring eller via urent vanningsvann.  Parasitteggene er svært motstandsdyktige og tåler vanlig fryselagring (-20 °C).

Viltvoksende sopp er spesielt utsatt for forurensing med ekinokokker.

Les mer: Ekinokokkose (fhi.no)

Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.

Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester»

Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder.

Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner.

Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel, men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk

Pyrrolizidinalkaloider (PA) er naturlige toksiner som visse ugressarter produserer for å beskytte seg mot skadedyr. Ugressartene som produserer pyrrolizidinalkaloidene vokser hyppigst i tropiske og sub-tropiske strøk. Dersom PA-produserende ugress vokser i åkrene, kan plantedeler fra ugresset følge med ved innhøsting.

En del PAs omdannes i leveren til metabolitter som er skadelige for leveren, og utvikling av kreft kan heller ikke utelukkes ved inntak over tid.

Forurensing med PA i krydderurter fra tropiske og sub-tropiske strøk kan potensielt være et problem

Les mer: Plantegifter (plantetoksiner)

Grenseverdier i kapittel 8.4 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli).

Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Les mer: Fakta om E. coli

Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av Salmonella i friske urter. 

Les mer: Salmonella

Shigella finnes kun i tarmen hos mennesker. Bakteriene gir mage- og tarminfeksjon (bakteriell dysenteri).

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av Shigella i friske urter. 

Les mer: Shigella (vetinst.no)

Hepatitt A er et virus som finnes hos mennesker. Forekomsten av Hepatitt A er spesielt høy i Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. I enkelte land i Øst- og Sør-Europa er det også et relativt høyt nivå. Viruset gir smittsom leverbetennelse.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering.

Les mer: Hepatitt (fhi.no)

Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.

Tørket krydder importert fra visse tredjeland kan ha spesiell risiko for rester av etylenoksid.

Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester»

Aflatoksiner dannes av muggsopp (primært Aspergillus flavus), under tropiske og subtropiske forhold, for eksempel ved for dårlig tørking eller ved insektangrep. Soppen danner sporer, som kan spres med vind eller insekter.

Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde.

Høy forekomst i chilli, cayenne, paprika, pepper, muskatnøtt og gurkemeie.

Les mer: Muggsoppgifter

Grenseverdier i kapittel 2.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Alternariatoksiner dannes av muggsopp av Alternaria arter. Stoffene omfatter blant annet alternariol (AOH), alternariol monomethyleter (AME) og tenauxonicsyre (TeA).

Noen av disse toksinene er gentoksiske. De kan også gi luftveisinfeksjoner og allergier.

Finnes i paprikapulver.

Les mer: Muggsoppgifter

Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann.

Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare.

Planter med stor overflate kan ha høyt innhold, for eksempel krydder fremstilt av knopper, blomstergrifler, frøkapper og bær.

Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Kumarin er et toksin som forekommer naturlig. Kumarin kan i for store mengder skade leveren.

Kassiakanel har et høyt innhold. Ceylonkanel er kjent for å ha et lavere innhold.

Les mer: Plantegifter (plantetoksiner)

Det er ikke fastlagt grenseverdier.

Okratoksin A er et mykotoksin som dannes av muggsoppen Penicillium verrucosum og Aspergillus-arter ved relativt lav temperatur og høy fuktighet.

Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og virke kreftfremkallende.

Paprika, pepper, muskat, ingefær og gurkemeie kan blant annet inneholde okratoksin A.

Les mer: Muggsoppgifter 

Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1370 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3.

Undersøk om din leverandør overholder disse. 

PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) kan komme fra miljøforurensning eller prosessforurensning (tørking og røyking av matvarer).

PAH er kreftfremkallende og i noen tilfeller gentoksiske.

Les mer: PAH og HA 

Pyrrolizidinalkaloider (PA) er naturlige toksiner som visse ugressarter produserer for å beskytte seg mot skadedyr. Ugressartene som produserer pyrrolizidinalkaloidene vokser hyppigst i tropiske og sub-tropiske strøk. Dersom PA-produserende ugress vokser i åkrene, kan plantedeler fra ugresset følge med ved innhøsting.

En del PAs omdannes i leveren til metabolitter som er skadelige for leveren, og utvikling av kreft kan heller ikke utelukkes ved inntak over tid.

Les mer: Plantegifter (plantetoksiner)

Grenseverdier i kapittel 8.4 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Bacillus cereus er en sporedannende bakterie som finnes naturlig i jordsmonnet. Sporene kan overleve i tørkede vegetabiler. Under gunstige betingelser kan sporer av Bacillus cereus omdannes til levende bakterier, og danne toksiner under vekst i ferdige matretter. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon.

Bacillus cereus kan følge med ved høsting av vegetabiler.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av Bacillus cereus i krydder. 

Les mer: Bacillus cereus-infeksjoner (fhi.no)

Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av Salmonella i pepper.

Les mer: Salmonella

Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.

Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester»

Aflatoksiner dannes av muggsopp (primært Aspergillus flavus), under tropiske og subtropiske forhold, for eksempel ved for dårlig tørking eller ved insektangrep. Soppen danner sporer, som kan spres med vind eller insekter.

Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde.

Det kan forekomme høye verdier i tørket fiken. Kan og finnes i annen tørket frukt.

Les mer: Muggsoppgifter

Grenseverdier i kapittel 2.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann.

Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare.

Varer med stor overflate i forhold til volum kan ha et høyt innhold av bly. Det betyr at jo mindre frukt, jo større er risikoen for bly.

Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda.

For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft.

Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Okratoksin A er et mykotoksin som dannes av muggsoppen Penicillium verrucosum og Aspergillus-arter ved relativt lav temperatur og høy fuktighet.

Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og virke kreftfremkallende.

Tørket frukt kan inneholde okratoksin A.

Les mer: Muggsoppgifter 

Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1370 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3.

Undersøk om din leverandør overholder disse. 

Patulin er et mykotoksin som dannes av muggsoppene Penicillium, Aspergillus og Byssoclamys-arter. Det er spesielt aktuelt for epler og pærer. Forekommer i soppbefengte epler i og omkring områder med råttent vev. Muggen frukt bør kasseres.

Patulin kan medføre irritasjon, blødninger og sår i mage/tarmkanaler.

Grenseverdier for bearbeidet frukt i kapittel 2.3 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Sulfitter kan forekomme naturlig, eller være brukt som tilsetningsstoff.

Sulfitter kan forårsake allergiske reaksjoner eller intoleranse. Et høyt inntak kan også påvirke sentralnervesystemet.

Tilsetningsstoffer er regulert i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (lovdata.no) 

E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli).

Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært måtbårne utbrudd som følge av patogene E. coli i upasteurisert eplejuice.

Les mer: Fakta om E. coli

Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært måtbårne utbrudd som følge av Salmonella i tørket frukt.

Les mer: Salmonella

Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.

Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester»

Aflatoksiner dannes av muggsopp (primært Aspergillus flavus), under tropiske og subtropiske forhold, for eksempel ved for dårlig tørking eller ved insektangrep. Soppen danner sporer, som kan spres med vind eller insekter.

Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde.

Det kan forekomme høye verdier i tørket fiken. Kan og finnes i annen tørket frukt.

Les mer: Muggsoppgifter

Grenseverdier i kapittel 2.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann.

Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare.

Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Hydrogencyanid er naturlige toksiner, som blant annet brytes ned til blåsyre (hydrogencyanid). 

Cyanid er akutt giftig ved å binde seg til hemoproteiner, noe som forstyrrer oksygentransporten. 

Finnes naturlig i kjerner fra steinfrukt.

Les mer: Plantegifter (plantetoksiner)

Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1364 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3.

Undersøk om din leverandør overholder disse. 

Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda.

For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft.

Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Okratoksin A er et mykotoksin som dannes av muggsoppen Penicillium verrucosum og Aspergillus-arter ved relativt lav temperatur og høy fuktighet.

Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og virke kreftfremkallende.

Tørket frukt kan inneholde okratoksin A.

Les mer: Muggsoppgifter 

Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1370 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3.

Undersøk om din leverandør overholder disse. 

Sulfitter kan forekomme naturlig, eller være brukt som tilsetningsstoff.

Sulfitter kan forårsake allergiske reaksjoner eller intoleranse. Et høyt inntak kan også påvirke sentralnervesystemet.

I tørket frukt er sulfitt benyttet som konserveringsmiddel.

Tilsetningsstoffer er regulert i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (lovdata.no) 

Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av Salmonella i tørket frukt. 

Les mer: Salmonella

Hepatitt A er et virus som finnes hos mennesker. Forekomsten av Hepatitt A er spesielt høy i Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. I enkelte land i Øst- og Sør-Europa er det også et relativt høyt nivå. Viruset gir smittsom leverbetennelse.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av Hepatitt A i dadler.

Les mer: Hepatitt (fhi.no)

Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.

Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester»

Aflatoksiner dannes av muggsopp (primært Aspergillus flavus), under tropiske og subtropiske forhold, for eksempel ved for dårlig tørking eller ved insektangrep. Soppen danner sporer, som kan spres med vind eller insekter.

Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde.

Det kan forekomme høye verdier i tørket fiken. Kan og finnes i annen tørket frukt.

Les mer: Muggsoppgifter

Grenseverdier i kapittel 2.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann.

Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare.

Varer med stor overflate i forhold til volum kan ha et høyt innhold av bly. Det betyr at jo mindre frukt, jo større er risikoen for bly.

Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda.

For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft.

Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Okratoksin A er et mykotoksin som dannes av muggsoppen Penicillium verrucosum og Aspergillus-arter ved relativt lav temperatur og høy fuktighet.

Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og virke kreftfremkallende.

Tørket frukt kan inneholde okratoksin A.
Les mer: Muggsoppgifter 

Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1370 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3.

Undersøk om din leverandør overholder disse. 

Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært måtbårne utbrudd som følge av Salmonella i tørket frukt og upasteurisert appelsinjuice.

Les mer: Salmonella

Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.

Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester»

Aflatoksiner dannes av muggsopp (primært Aspergillus flavus), under tropiske og subtropiske forhold, for eksempel ved for dårlig tørking eller ved insektangrep. Soppen danner sporer, som kan spres med vind eller insekter.

Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde.

Det kan forekomme høye verdier i tørket fiken. Kan og finnes i annen tørket frukt.

Les mer: Muggsoppgifter

Grenseverdier i kapittel 2.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Alternariatoksiner dannes av muggsopp av Alternaria arter. Stoffene omfatter blant annet alternariol (AOH), alternariol monomethyleter (AME) og tenauxonicsyre (TeA).

Noen av disse toksinene er gentoksiske. De kan også gi luftveisinfeksjoner og allergier.

Finnes spesielt i tørket fiken. Misfargede fikener bør frasorteres.

Les mer: Muggsoppgifter

Det er ikke fastlagt grenseverdier for alternariatoksiner, men det finnes veiledende verdier i Commission Recommendation (EU) 2022/553 

Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann.

Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare.

Varer med stor overflate i forhold til volum kan ha et høyt innhold av bly. Det betyr at jo mindre frukt, jo større er risikoen for bly.

Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda.

For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft.

Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Okratoksin A er et mykotoksin som dannes av muggsoppen Penicillium verrucosum og Aspergillus-arter ved relativt lav temperatur og høy fuktighet.

Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og virke kreftfremkallende.

Tørket frukt kan inneholde okratoksin A.
 

Les mer: Muggsoppgifter 

Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1370 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3.

Undersøk om din leverandør overholder disse. 

PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) kan komme fra miljøforurensning eller prosessforurensning (tørking og røyking av matvarer).

PAH er kreftfremkallende og i noen tilfeller gentoksiske.

PAH kan finnes i tørket frukt.

Les mer: PAH og HA 

Flere varegrupper får fastlagte grenseverdier når Forordning (EU) 2023/915 blir tatt inn i norsk regelverk. Det gjelder blant annet bananchips.

Sulfitter kan forekomme naturlig, eller være brukt som tilsetningsstoff.

Sulfitter kan forårsake allergiske reaksjoner eller intoleranse. Et høyt inntak kan også påvirke sentralnervesystemet.

I tørket frukt er sulfitt benyttet som konserveringsmiddel.

Tilsetningsstoffer er regulert i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (lovdata.no) 

E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli).

Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av E. coli i oppdelt melon. 

Les mer: Fakta om E. coli

Listeria monocytogenes (Listeria) finnes nesten overalt i jord, slam og vegetasjon, i overflatevann og i tarmen hos mange dyrearter. Bakterien kan vokse i matvarer selv ved kjøleskapstemperatur.

Listeria kan gi alvorlig infeksjon hos gravide og personer med nedsatt immunforsvar.

Listeria kan følge med ved høsting av vegetabiler eller som følge av urent vanningsvann.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av L. monocytogenes i oppdelt melon.

Les mer: Listeria

Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av Salmonella i oppdelt melon og tørket frukt.

Les mer: Salmonella

Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.

Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester»

Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann.

Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare.

Varer med stor overflate i forhold til volum kan ha et høyt innhold av bly. Bær har stor overflate i forhold til volumet.

Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Hydrogencyanid er naturlige toksiner, som blant annet brytes ned til blåsyre (hydrogencyanid). 

Cyanid er akutt giftig ved å binde seg til hemoproteiner, noe som forstyrrer oksygentransporten.

Finnes naturlig i hyllebær.

Les mer: Plantegifter (plantetoksiner)

Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1364 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3.

Undersøk om din leverandør overholder disse. 

Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda.

For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft.

Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Okratoksin A er et mykotoksin som dannes av muggsoppen Penicillium verrucosum og Aspergillus-arter ved relativt lav temperatur og høy fuktighet.

Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og virke kreftfremkallende.

Les mer: Muggsoppgifter 

Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1370 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3.

Undersøk om din leverandør overholder disse. 

Radioaktiv forurensning stammer primært fra naturlige kilder, men kan også skyldes radioaktiv stråling fra forsøk med kjernevåpen eller utslipp fra kjernekraftverk.

Enkelte vekster dyrket i områder med radioaktiv forurensning kan gi kreft og skader på cellenes arveanlegg (DNA).

Hepatitt A er et virus som finnes hos mennesker. Forekomsten av hepatitt A er spesielt høy i Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. I enkelte land i Øst- og Sør-Europa er det også et relativt høyt nivå. Viruset gir smittsom leverbetennelse.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært flere matbårne utbrudd som følge av Hepatitt A-virus i friske og frosne bær.

Les mer: Hepatitt (fhi.no)

Norovirus finnes hos flere dyrearter, men viruset er ikke ansett som zoonotisk. Mennesket har sine egne norovirus. Disse formerer seg i tarmen og gir mage- og tarminfeksjon.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært flere matbårne utbrudd som følge av Norovirus i friske og frosne bær. 

Les mer: Norovirus (vetinst.no)

Parasittene Echinococcus multilocularis (revens dvergbendelorm) og Echinococcus granulosus (hundens dvergbendelorm) finnes i tarmen hos rev og hund.

Inntak av parasittegg (oocyster) kan gi alvorlig ekinokokksykdom. Det er en uvanlig sykdom, men har alvorlig forløp.

Vegetabiler kan bli forurenset direkte fra avføring eller via urent vanningsvann.  Parasitteggene er svært motstandsdyktige og tåler vanlig fryselagring (-20 °C).

Viltvoksende bær er spesielt utsatt for forurensing med ekinokokker. 

Les mer: Ekinokokkose (fhi.no)

Cyclospora cayetanensis er en parasitt som lever i tarmen hos dyr og mennesker.

Parasitten forekommer hovedsakelig i tropiske og subtropiske områder. Den angriper slimhinner i tarmen og kan gi diaré hos mennesker.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært måtbårne utbrudd som følge av Cyklospora i bær.

Les mer: Cyklosporidiose (fhi.no)

Cryptosporidium er en parasitt som kan finnes i tarmen hos mange dyrearter og hos mennesker i hele verden.

Parasitten er hardfør og kan overleve flere måneder i miljøet. Kun få parasittegg (oocyster) kan være nok til å få infeksjon i tarmen.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært måtbårne utbrudd som følge av Cryptosporidium i bær.

Les mer:

Cryptosporidium og kryptosporidiose (vetinst.no)

Cryptosporidiose (fhi.no)

Toxoplasma gondii er en parasitt som kan finnes i tarmen hos kattedyr (endevert).

Det er en av verdens vanligste parasitter. Parasittegg skilles ut med i katteavføring og kan være smittsomme i flere måneder.

Personer med nedsatt immunforsvar er ekstra utsatt for å utvikle alvorlig sykdom, og førstangssmitte under svangerskap kan føre til abort eller skader på fosteret.

Vegetabiler kan bli forurenset direkte fra katteavføring eller via urent vanningsvann.

Les mer:

Toksoplasmose (Toxoplasma gondii)

Toksoplasmose (fhi.no)

Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.

Ris importert fra visse tredjeland kan ha spesiell risiko for rester av etylenoksid.

Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester»

Aflatoksiner dannes av muggsopp (primært Aspergillus flavus), under tropiske og subtropiske forhold, for eksempel ved for dårlig tørking eller ved insektangrep. Soppen danner sporer, som kan spres med vind eller insekter.

Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde.

Aflatoksiner kan forekomme i mais og ris.

Les mer: Muggsoppgifter

Grenseverdier i kapittel 2.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann.

Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare.

Varer med stor overflate i forhold til volum kan ha et høyt innhold av bly.

Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Fusariumtoksiner er en gruppe toksiner som dannes av muggsopparten Fusarium. Stoffene omfatter for eksempel deoksynivalenol (DON), nivalenol (NIV), zearalenon (ZEA), fumonisiner, T-2 og HT-2 toksin.

Fusariumtoksiner har forskjellige effekter, blant annet hormonforstyrrende og immuntoksiske.

Zearalenon og fumonisiner finnes spesielt i mais. T-2 og HT-2 finnes i havre.

Grenseverdier i kapittel 2.4, 2.5, 2.6 og 2.7 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Det kommer endringer og tillegg når forordning (EU) 2023/915 blir tatt inn i norsk regelverk.

Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda.

For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft.

Korn inneholder kadmium. Ris og durumhvete kan ha et høyt innhold av kadmium. Jorda kan være tilført kadmium fra kunstgjødsel.

Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Meldrøyealkaloider er mykotoksiner, som finnes i soppstrukturer (meldrøyer/sklerotier) dannet av Claviceps arter. Finnes primært i rug, men kan også finnes i andre kornsorter. Giftstoffene kalles meldrøyealkaloider eller ergotalkaloider. De dominerende formene er ergometrin, ergotamin, ergosin, ergocristin, ergokryptin og ergocornin og deres relaterte -ininer.

Meldrøyealkaloider kan påvirke hjerte-/karsystemet og hjernen, og kan gi kramper og koldbrann.

Grenseverdier i kapittel 2.9 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Det kommer endringer når forordning (EU) 2023/915 blir tatt inn i norsk regelverk.

MOAH (Mineral Oil Aromatic Hydrocarbons) og MOSH (Mineral Oil Saturated Hydrocarbons) kan komme inn i næringskjeden gjennom flere veier, som for eksempel miljøforurensning, bruk av smøremidler til maskiner og overføring (migrasjon) fra emballasje som kommer i kontakt med matvarer.

MOAH kan ha gentoksiske effekter og kan være kreftfremkallende. MOSH er kjent for å samle seg i leveren og lymfesystemet.

Det er ikke fastsatt grenseverdier, men det pågår regelverksarbeid i EU. Veiledende verdier for MOAH finnes her:

Joint statement of the Member States regarding the presence of Mineral Oil Aromatic Hydrocarbons (MOAH) in food, including food for infants and young children 

Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder.

Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner.

Okratoksin A er et mykotoksin som dannes av muggsoppen Penicillium verrucosum og Aspergillus-arter ved relativt lav temperatur og høy fuktighet.

Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og virke kreftfremkallende.

Les mer: Muggsoppgifter 

Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1370 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3.

Undersøk om din leverandør overholder disse. 

Tropane alkaloider er toksiner som finnes naturlig i ugressplanter. Disse kan overføres til andre vegetabiler ved innblanding/forurensning, for eksempel under høsting.

Tropane alkaloider kan gi effekter på blant annet spytt- og svetteproduksjon, hjerterytme og produksjon av magesyre.

Les mer: Plantegifter (plantetoksiner)

Det er grenseverdier for korn i kapittel 8.2 i vedlegget til EU-forordning 1881/2006 (lovdata.no) i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Arsen er et grunnstoff som er vidt utbredt i jord og vann, inkludert grunnvann. Det finnes som uorganisk eller organisk, og det er uorganisk arsen som er bekymringsfullt i mat.

Uorganiske arsenforbindelser er giftige og kan føre til kreft i lunger, blære og hud.

Innholdet av uorganisk arsen kan være spesielt høyt i ris og risprodukter (f.eks. riskjeks/riskaker). Innholdet er høyest i brun ris.

Korn som råvare i mel må overholde grenseverdiene.

Les mer: Arsen 

Grenseverdier i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3, i vedlegget til EU-forordning 2023/465: Regulation (EU) 2023/465 

Undersøk om din leverandør overholder disse.

E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli).

Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårnen utbrudd som følge av patogene E. coli i mel.

Les mer: Fakta om E. coli

Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon.

Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.

Det har vært matbårne utbrudd som følge av Salmonella i mel.

Les mer: Salmonella

Muggsopp finnes naturlig i miljøet og kan forekomme i de fleste næringsmidler. Soppen trives best i fuktige omgivelser, men kan også vokse i relativt tørre varer. Høy luftfuktighet vil øke risiko for forekomst og vekst av muggsopp. Muggsopp kan framkalle allergi og det kan dannes mykotoksiner.

Frukt, bær og myke grønnsaker med vekst av mugg bør kasseres.

Korn er spesielt utsatt for vekst av mugg.

Les mer: Kva gjer du med muggen mat og drikke?

Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.

Sesamfrø importert fra visse tredjeland kan ha spesiell risiko for rester av etylenoksid.

Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester»

Aflatoksiner dannes av muggsopp (primært Aspergillus flavus), under tropiske og subtropiske forhold, for eksempel ved for dårlig tørking eller ved insektangrep. Soppen danner sporer, som kan spres med vind eller insekter.

Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde.

Jordnøtter /peanøtter kan ha høyt innhold.

Les mer: Muggsoppgifter

Grenseverdier i kapittel 2.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Alternariatoksiner dannes av muggsopp av Alternaria arter. Stoffene omfatter blant annet alternariol (AOH), alternariol monomethyleter (AME) og tenauxonicsyre (TeA).

Noen av disse toksinene er gentoksiske. De kan også gi luftveisinfeksjoner og allergier.

Finnes spesielt i solsikkefrø.

Les mer: Muggsoppgifter

Det er ikke fastlagt grenseverdier for alternariatoksiner, men det finnes veiledende verdier i Commission Recommendation (EU) 2022/553 

Hydrogencyanid er naturlige toksiner, som blant annet brytes ned til blåsyre (hydrogencyanid). 

Cyanid er akutt giftig ved å binde seg til hemoproteiner, noe som forstyrrer oksygentransporten.

Finnes naturlig i linfrø. 

Les mer: Plantegifter (plantetoksiner)

Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1364 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3.

Undersøk om din leverandør overholder disse. 

Erukasyre er en umettet fettsyre som finnes naturlig i visse planter, særlig i raps, linfrø og sennepsfrø, samt at oljer produsert av disse kan inneholde erukasyre.

Erukasyre kan endre cellenes fettnedbrytning, spesielt i hjertet.

Les mer: Plantegifter (plantetoksiner)

Grenseverdier for vegetabilske oljer og sennep som smaksingrediens i kapittel 8.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda.

Oljeholdige frø inneholder kadmium. Innholdet er høyst i solsikkefrø og linfrø.

For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft.

Grenseverdier for noen varegrupper i kapittel 3.2 i vedlegget til EU-forordning 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Undersøk om din leverandør overholder disse.

MOAH (Mineral Oil Aromatic Hydrocarbons) og MOSH (Mineral Oil Saturated Hydrocarbons) kan komme inn i næringskjeden gjennom flere veier, som for eksempel miljøforurensning, bruk av smøremidler til maskiner og overføring (migrasjon) fra emballasje som kommer i kontakt med matvarer.

MOAH kan ha gentoksiske effekter og kan være kreftfremkallende. MOSH er kjent for å samle seg i leveren og lymfesystemet.

Det er ikke fastsatt grenseverdier, men det pågår regelverksarbeid i EU. Veiledende verdier for MOAH finnes her:

Joint statement of the Member States regarding the presence of Mineral Oil Aromatic Hydrocarbons (MOAH) in food, including food for infants and young children 

Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder.

Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner.

Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel i oljeholdige frø, men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk.

Opiumsvalmuen inneholder opiumalkaloider (som morfin og kodein). Valmuefrø inneholder i utgangspunktet ikke opiumalkaloider, eller kun svært lave nivåer. Det kan likevel finnes i valmuefrø fra opiumsvalmuen (Papaver sominiferum) på grunn av at frøene kan være forurenset under høstingen, eller som resultat av insektskader.

Opiumalkaloider er gentoksiske og kan påvirke sentralnervesystemet.

Les mer: Plantegifter (plantetoksiner)