Forsøksdyr: Tapsårsaker hos lam på utmark 2018


Godkjenningsdato 16.04.2018

Det er ett stort fokus i miljøforvaltningen på betydningen av kongeørn for tap av beitedyr på utmark. Dette førte til at medlemmer av Energi- og miljøkomiteen i Stortinget i 2016 ba Regjeringen om å igangsette en forsøksordning for forvaltning av kongeørn innenfor rammene av rovviltforliket. Ordning skal begrenses til områder på Fosenhalvøya og i Troms og medlemmene av Energi- og miljøkomiteen mente at en slik forsøksordning skulle bidra til verdifull kunnskap om forvaltningspraksis. For å sikre at slik kunnskap genereres skal det gjennomføres ett forskningsprosjekt på Fosenhalvøya i Trøndelag i perioden 2018-2022 som skal gi økt kunnskap om kongeørnas rolle som predator på lam.

Prosjektet vil ha stort fokus på lammetap med hovedmålsettinger:
1) å beregne tap til kongeørn sykdom og ulykker i studiebesetningene og hvordan disse påvirkes av forvaltningstiltak mot kongeørn.
2) å evaluere om tap til kongeørn er særlig er knyttet til lam som er svekket av sykdommer.
3) å evaluere om driftsmessige tiltak før beiteslipp kan gi betydelige reduksjoner i lammetap.
4) å evaluere om det er adferdsmessige effekter av kongeørn predasjon på søyer og lam.

For å kunne evaluere hva som er de viktigste dødsårsakene til lam i området vil vi merke 400 lam med dødsvarselsendere før beiteslipp slik at vi kan finner kadavere av lam relativt raskt etter at de dør. For å undersøke om beiteadferden til søyer og lam variere mellom år med forskjeller i kongeørnpredasjon og sykdomssituasjon vil vi i tillegg montere GPS - loggere på 75 av lammene som e utstyrt med dødsvarselsendere. Mor-søyene til disse lammene vil også utstyres med GPS-loggere for å kunne evaluere om lam ofte kommer bort fra mora si i år og besetninger med høy kongeørnpredasjon. Det vil samles inn standard demografiske data på søyer og lam, inkludert vekter og faecesprøver. I tillegg vil vi ta 150 blodprøver fra ett utvalg søyer før beiteslipp. Disse prøvene vil benyttes til å evaluere om besetningene er eksponert (seropositive) for den flåttoverførte sykdommen sjodogg (Anaplasma).

For å skaffe den kunnskap Stortinget ber om synes det ikke å være alternativer til å studere lammetap blandt levende dyr i deres naturlige miljø. Forsøket er forventet å være lett belastende. Ettersom dyrene som inngår i studien er husdyr vil håndteringen knyttet til veiing, påføring av halsbånd med dødsvarselsendere og gps - loggere og blodprøvetakning i liten grad føre til fryktreaksjoner. Det er også forventet at blodprøvetakingen og telemetriutstyret vil medføre en lett belastning, uten effekter på normal aktivitet og adferd. Antallet dyr som inngår i studiet har blitt beregnet på basis av de best tilgjengelige data og synes å være det minimumsantall som samtidig bør gi resultater man kan konkludere på basis av. For å redusere belastingen på dyrene vil vi benytte de letteste dødsvarselsenderne og GPS - loggerne vi har funnet tilgjengelig på markedet. Studiebestningene vil overvåkes daglig gjennom beitesesongen. Dette innebærer at eventuelle problemer knyttet til merkemetodene vil dermed kunne oppdages og tiltak bli satt inn for å forbedre disse.