Fugleinfluensa

Fugleinfluensa (aviær influensa) forårsakes av influensavirus A og er en smittsom virussykdom hos fugler, men kan også smitte til andre dyrearter. Ulike varianter av fugleinfluensavirus fører til sykdom av forskjellig alvorlighetsgrad. Det er vanlig å gruppere sykdommen i en alvorlig form (høypatogen fugleinfluensa, HPAI) og en mindre alvorlig form (lavpatogen fugleinfluensa, LPAI). Hos fjørfe kan den alvorlige formen føre til en dødelighet nær 100 prosent. Noen typer høypatogen fugleinfluensavirus kan i svært sjeldne tilfeller smitte fra fugl til mennesker.

Hos fjørfe gir HPAI oftest rask dødelighet i fjørfeflokken uten forutgående symptomer. I andre tilfeller ses luftveissymptomer eller sentralnervøse symptomer (bevegelsesforstyrrelser, lammelser). Ved infeksjoner med LPAI hos fjørfe observeres det ofte ingen symptomer, eller kun gir milde luftveissymptomer. Enkelte virus av typen LPAI kan mutere og bli HPAI-virus.

Fugleinfluensa smitter svært lett via avføring eller dråpesmitte fra øvre luftveier som tas opp gjennom nebbet eller pustes inn. Fjørfe som går ute er mest utsatt for smitte fra villfugl. Fjørfe som holdes inne kan smittes ved at viruset passivt følger med mennesker, fôr eller utstyr.

Fugleinfluensa smitter svært sjelden fra fugl til mennesker, kun ved svært nær kontakt med syke eller døde fugler. Sykdommen smitter ikke til menneske via mat eller drikkevann. Mennesker som i sjeldne tilfeller smittes kan få alvorlig sykdom.

Den alvorlige formen av fugleinfluensa har forekommet i hele verden. I Europa påvises det tilfeller hos både tamme og ville fugler hvert år. Antall påvisninger og antall land som berøres varierer fra år til år. Mattilsynet følger situasjonen nøye og vurderer fortløpende om spesielle tiltak skal iverksettes i Norge for å hindre introduksjon av smitte. Den alvorlige formen av sykdommen har aldri vært påvist i Norge, men det har vært utbrudd i Sverige og Danmark.

Alvorlig fugleinfluensa er en A-sykdom, og mistanke om sykdommen skal rapporteres til Mattilsynet.